I dag kan Stjernestøv-bloggen tre inn i den eksklusive klubben av VGB-blogger som har rundet fem år.

Da jeg begynte å blogge, var jeg nærmest nett-analfabet, og visste  ingenting om hvordan en blogg fungerte eller om bloggmiljøet.  For fem år siden kjente jeg ikke til en eneste VGB-blogger, og ante ikke hva blogging kunne innebære. Jeg ville bare se om jeg fikk til å skrive på nett, og det tok en stund før jeg forsto at man får reaksjoner og kommentarer på det man skriver, og at det er vanlig å svare på kommentarene. I begynnelsen ville jeg bare skrive ned tanker og meninger jeg hadde, og forsto ikke riktig at dette var noe andre leste og reagerte på. Jeg fikk en bratt læringskurve, for jeg hadde ikke vært lenge på blogg før kommentarene ramlet inn, ikke minst fra mennesker som var sterkt uenig i synspunktene mine. Jeg ble overrasket, men ristet overraskelsen av meg og skrev ufortrødent i vei i kommentarfeltene. En gang i fremtiden  tror jeg at jeg skal lese gjennom noen gamle tråder. Jeg frykter at jeg vil finne mye underlig der.

Senere har jeg deltatt i mange debatter, for det meste politiske, men jeg klarte heller ikke å holde meg unna sportsdiskusjoner. Jeg er særlig opptatt av fotball og sykkel, og jeg har diskutert en del på VGBs mange sportsblogger. Av og til har jeg til og med fått svar fra bloggeier. Jeg har lest mange blogger og lært å sette stor pris på en rekke bloggere.
En fantastisk erfaring var det også å være NIB-blogger, altså å være med på prosjektet som Argus tok initiativet til, der vi laget bildeinnlegg (med tekst) fra nord til sør i Norge.
For nye lesere: NIB betyr “Norge i bilder”. Argus gjorde en kjempeinnsats som NIB-koordinator.

Det er NIB-artiklene mine som har tatt desidert mest tid å lage.  Lange fotoinnlegg med research om steder man besøker kan ikke sammenlignes  med vanlige tekstinnlegg og når det gjelder tidsforbruk. Det er to helt forskjellige bloggdivisjoner. Tekstinnlegg går fort unna å skrive, men bildeinnlegg krever tid, arbeid og motivasjon.
NIB- artiklene var blogging i tungvektsklassen : -)

Det var flott å bli kjent med andre NIB-bloggere. Takk til Argus og til NIB-fellesskapet for mange fine opplevelser!

NIB-artiklene var verdt arbeidet og ga meg mye glede. Det er de eneste innleggene mine som er tidløse og som jeg er stolt av, og jeg håper at de kan bli reddet om VGB legges ned.

Stjernestøv ble ofte besøkt og kommentert. Like før VGB gikk over til Wordpress, i januar 2009, kopierte jeg ”nøkkeltallene” i bloggen:

• Du har skrevet 163 innlegg
• STARLETT har fått 26844 kommentarer
• STARLETT har fått 108 trackbacks
• 623458 sidevisninger totalt
• 1570 sidevisninger siste 24 timer

I dag, mer enn to år senere, har selvsagt Stjernestøvbloggen både mange flere kommentarer og sidevisninger, men siden jeg aldri har brydd meg om å installere teller på bloggen etter at VGB gikk over til Wordpress, har jeg ingen anelse om antall sidevisninger her per 31.mars 2011.

Jeg vet i alle fall at jeg  nå har publisert 217  innlegg, altså 54 nye siden januar 2009. Og det er blitt noen tusen flere kommentarer siden den gang.

Ikke mange nye  innlegg, kanskje. Men tiden jeg har brukt her på VGB,  har jeg først og fremst brukt i kommentartråder, både på min egen blogg og på andres blogger.
Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg ikke er gått lei av blogging og ikke har fortvilt for mye når VGB ikke har fungert, paradoksalt nok ligger i at jeg poster innlegg ganske sjelden, at blogging, selv om det er interessant,  ikke spiller noen avgjørende rolle i min tilværelse, og  at det derfor ikke har betydd noe for meg personlig når VGB har slitt teknisk. Men jeg skjønner likevel dagligbloggernes frustrasjon.

Alt i alt har disse fem årene vært en lærerik og morsom reise.
Jeg har lært å sette stor pris på mange bloggere, både de som skriver debattinnlegg, men også de mange gode fotobloggerne som har vært her på VGB.

Takk for alle interessante debatter, takk for fantastiske fotoinnlegg, og takk for alle trivelige bloggopplevelser her i et miljø som tidvis, mellom periodene med  utagerende personkrangler,  har vært både spennende, utfordrende og godt!

Jeg har forstått det slik at VGB er i ferd med å legge seg selv ned. Det synes jeg er veldig synd, for VGB hadde alle forutsetninger for å holde skansen om Norges mest interessante bloggplattform.

Forandringen til det verre kom nok da VG la om til Wordpress, som i utgangspunktet er en ypperlig bloggplattform. Et pussig paradoks. Etter dette har de tekniske problemene vært omfattende, og nå ser det ut til at systemutviklerne har gitt opp. Dessverre. Men kjære VG, det er fremdeles lov å ombestemme seg! Dere hadde et godt produkt i VGB, og blogging er på ingen måte gått ut på dato. I stedet for å avvikle VGB, burde dere ha utviklet plattformen ytterligere, slik at det hadde vært fristende for stadig flere å blogge her.

Mange frusterte bloggere har funnet et ny portal på BlogHog . Her er sjalle i gang med å bygge opp en plattform som lover godt. Jeg har også fått en blogg hos sjalle, og jeg tror nok at jeg vil blogge en del der i fremtiden. Jeg tror de fleste VGB-bloggere kjenner sjalles gode bloggportal og er takknemlige for det han gjør, og jeg kan bare si meg enig. Dere kjenner alle til Bloghog..

Men det finnes et annet bloggkollektiv som kanskje ikke er så kjent for vgb-bloggere,  og som jeg gjerne vil fortelle om.
Det er Kontrovers.no.
Her finner man både noen gamle vgb-bloggere og noen som aldri har blogget på VGB.
En spennende og utfordrende mix. Det er den tidligere vgb-debattant  Geir Skoglund som har laget denne flotte debattportalen.
Jeg  har også begynt å blogge på Kontrovers. Her er  min lille skrivehule i bloggkollektivet. Velkommen  på hybelbesøk!

Her er nick forsvunnet, og jeg er endelig meg selv på blogg.
Starlett er borte, men Ragnhild titter frem.

Vi knytter oss også opp mot Facebok og Twitter, og på disse sosiale mediene, der vi selvfølgelig er under fullt navn, markedsfører vi artikler fra Kontrovers.
Har du lyst til å kommentere innlegg du leser på Kontrovers, er du hjertelig velkommen med dine synspunkter. Det er enkelt for alle å kommentere der, og du slipper å vente på at kommentaren skal bli godkjent. På Kontrovers settes ytringsfriheten høyt. Her er ingen moderering og ingen forhåndsgodkjenning.

Akkurat nå, mens jeg skriver dette, har  Kontrovers-bloggeren Anders Njål Hansen svært mange sidevisninger og absolutt unike lesere  på sin artikkel
“Kjernekraft er den sikreste energiformen”

Er du en samfunnsengasjert debattblogger som har lyst til å bli fast skribent på Kontrovers, kan du ta kontakt her.

Dette er ikke et definitivt  avskjedsinnlegg fra VGB. Jeg holder alle muligheter åpne, og uansett er jeg dagligblogger bare i korte perioder av gangen, og har ganske lange bloggfravær i ny og ne. Slik vil det sannsynligvis fortsette å være i fremtiden også.

Viljen, som blogger både på BlohHog og Kontrovers, har forøvrig skrevet en ypperlig artikkel om disse to bloggportalene.

Om min bloggfremtid tør jeg ikke spå noen ting som helst. Men det ser ut til at den vil bli på BlogHog, Kontrovers og muligens litt på VGB. Portalene er forskjellige, men hver av dem har sine egne gode kvaliteter.

Selv om jeg har blogget på VGB i fem år, så vil jeg si: En femåring er fremdeles ung, fremdeles i barnehagen, og det tar sikkert mange flere år å bli en fullbefaren blogger.

Vi sees nok, på BlogHog, VGB eller Kontrovers! Dessuten følger jeg gode bloggere som blogger på helt andre arenaer, og det vil jeg selvfølgelig gjøre også i fremtiden.

Gode  ønsker for våren og sommeren til alle bloggere fra Ragnhild alias Starlett!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble  en spesiell og  spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.

Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.

Sterke naturkrefter. Og i disse vannmassene virvler man rundt i en liten gummibåt! Det kan nok sammenlignes med å krysse Skagerak i åpne snekker.
Nifst, men trygt på grunn av utstyret og båtkyndige til rors. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VGs sykkelblogger Anders K Christiansen likte ikke fraværet av massespurt i Spa under årets Tour de France.

Han mente at Saxo Banks tempofantom Fabian Cancellara var skyld i at Thor Hushovd ikke vant den grønne trøya i år. Jeg er uenig i hans analyse. Cancellara tok ingen avgjørelse. Det gjorde arrangøren. Og Hushovds spurtform var ikke god nok i  år til at han fortjente trøya. Husk at han nylig har vært skadet!

Derfor fristet det meg over evne å legge ut bilde av dette sommerkveldsbildet av
Pariserhjulet i Spa. 
Syklistene var vitterlig på vei til Paris da de havarerte, nesten alle sammen, bortsett fra Fabian Cancellara og Thor Hushovd, utenfor Spa i Ardennene.

Spa har dessuten verdens eldste Kasino.

Og lykkehjulet snurret noe forskjellig for de ulike rytterne.
Men til Paris kom de, de fleste av dem i alle fall.

Forøvrig er Spa en vakker by med en interessant historie og verdens beste kildevann, og jeg anbefaler varmt et besøk i Spa.

Begrepet” Spa” i betydning velværebad stammer fra denne byen.

 Her har  mennesker helt siden middelalderen kommet for å oppsøke de helsebringende kildene.
Her er det ftemdeles veldig flott å være!

Men hold deg unna de skarpeste svingene om du har tenkt å sykle på våt asfalt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

  Hvis Nederland skulle vinne årets store VM-finale i fotball mot Spania, blir det første gang de tar hjem trofeet til Holland.  I glede over Nederlands finaleplass legger jeg  inn noen bilder  fra kanalene i Amsterdam, men innlegget handler minst like mye om fotballfinalen som om kanalene., og det er egentlig ikke så mye å si om hvert bilde. De taler vel stort sett for seg selv.

Hollenderne er for tiden euforisk av ren finalelykke, og jeg er sikker på at de vil se tilbake på VM 2010 med glede selv om Spania skulle bli for sterke for dem i finalen. Oranje må nok spille over evne hvis de skal slå spanjolene som har verdens beste spillerstall og matchvinnere over hele banen. Jeg elsker Oranje, men jeg var kollossalt imponert over Spanias storspill mot Tyskland i semifinalen. Ikke minst defensivt var de formidable.

 Når jeg er i Amsterdam. lurer jeg av og til hvordan det er å bo på en av kanalene, slik mange faktisk gjør. Det skulle vært morsomt å prøve det, i alle fall i noen sommeruker.

 Beboerne på denne husbåten har tydeligvis grønne fingre og liker å ha det frodig i sitt flytende hjem. Jeg synes livet på kanalene i Amsterdam har en trivelig og avslappet sjarm.

Sannelig fikk vi øye på en båt med svensk flagg, men så liten som den er, blir den neppe brukt til bolig.

Jeg har vært begeistret for  nederlandsk fotball så lenge jeg kan huske, og siden jeg har bodd noen år i Limburg og blitt kjent med nederlandsk lynne og kultur, har jeg også en sterk følelsesmessig tilknytning til De laage landen,  både Belgia og Nederland, og jeg unner virkelig Oranje den store pokalen på søndag.

Tungt lastet? Ikke mer fribord enn høyst nødvendig her, men vi får gå ut fra at alle ombord er svømmedyktige.

I motsetning til katolske Belgia, er Nederland  religiøst fragmentert. Her er både luthersk og ikke minst kalvinistisk protestantisme. Kirken i bildet her er protestantisk, men om den er luthersk eller kalvinistisk er jeg ikke sikker på. Kanskje noen vet det og kan fortelle det?

Vincent van Gogh er en av mine desiderte favorittmalere.  Her i Amsterdam finnes Van Gogh-museumet som jeg har besøkt flere ganger og faktisk setter like høyt som Rijksmuseum og som jeg sterkt vil anbefale! Denne broen gir meg assosiasjoner til et av Van Goghs bilder, nemlig broen som jeg tror han malte i Arles.

Hollenderne har tradisjoner som en stolt sjøfartsnasjon, og denne skuta vitner om gammel sjøfartshistorie. Nå gjenstår det å se hvem som blir stoltest når fotballfinalen er over på søndag.  Hjernen min tipper at Spania vinner. Om Spania med sitt fantastiske mannskap vinner en fortjent seier, kommer jeg nok til å glede meg med dem, ikke minst fordi jeg har mange venner i Spania som er Spaniasupportere på sin hals, men aller helst, inne i hjertet mitt, kjenner jeg at jeg håper på et lite fotballmirakel  selv om blekkspruten Paul har spådd spansk seier.

 Jeg håper at  kaptein Giovanni van Bronckhorst , som scoret et av turneringens flotteste mål i semifinalen mot Uruguay, og som i finalen spiller  sin avskjedskamp for  landslaget,  på vegne av ORANJE  skal kunne løfte pokalen i været.

Hup, Holland, hup! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt  ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham.
Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.

Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn,   foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940  mellom Tyskland og de allierte,  led de allierte  et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært  godt, og med stolthet. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom “Troens øyne.”  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har en venn  som nettopp har hatt en ukes ferie i Toscana, Italia. Derfor først dette bildet fra den berømte Ponte Vecchio som et et symbol på Toscanas hovedtad Firenze, og som var den eneste broen over Arna som ikke ble bombet av tyskerne under Andre verdenskrig.  Min venn ble “askefast”  da flyene ble innstilt etter vulkanutbruddet på Island.

Han visste ikke hvordan han skulle komme hjem. Togene var jo fulle. Men han hadde laptop med, og han leste VG.
Og  takket være VGs flotte haikesentral  er han og en fornøyd gjeng nordmenn nå på vei hjem fra Italia til Norge med buss. De startet  i natt, – natt til søndag. Haikesentralen er en genial oppfinnelse, sier busshaikerne, som er lettet over at de ikke lenger er askefast og  som nå kanskje allerede er nord for Alpene. De regner med at de kommer til Oslo i løpet av mandagen. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Beskyldningene mot pater Kjell Arild Pollestad er tragiske og opprørende. Dessverre viser de hvordan Janteloven gjør seg gjeldende overalt, også innad i den katolske kirken (Heretter kalt Kirken).

Pollestad luftet selv ut i Aftenposten, og fortalte om det “alle” visste, hans påståtte seksuelle overgrep mot Reidar Voiht.  Her kan leseren også  få en anelse om  mobbingen som enkelte maktpersoner har utsatt  Pollestad for i over 20 år.

Mange mennesker, (og jeg er en av dem,) anser Pollestad som den mest begavete, kunnskapsrike,interessante, positive, humørfylte og inkluderende prest i Kirken. Han har en dyp menneskekunnskap, svært god sosial forståelse og empati. Han har usedvanlige evner til å sette seg inn i medmenneskers sted, til å gi gode råd, og til å forstå og tilgi mennesker.

Han er den eneste nålevende norske prest som har skrevet bøker som har angått vanlige mennesker. Han har gjennom sitt forfatterskap fått både lutheranere og kirkefremmede i tale. Mens andre skriver for en liten indre krets, skriver han for oss alle. Takk til Pollestad for hans glitrende forfatterskap! Jeg håper han snart utgir mer. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg går gjerne i kirker, særlig i katolske kirker, for å oppleve vakker kunst.
Som ukens bilder nå i den stille uke har jeg valgt en pieta fra Santa Maria Novella  i Firenze og to malerier av kvinner ved Jesu kors, fra Uffizimuseumet og fra Santa Spirito-kirken i Firenze. Alle knipset i januar i år.

Pietaen viser Marias og tre andre kvinners sorg over Jesu døde legeme.

Kunstverk som fremstiller Marias sorg griper meg fordi denne sorgen har et universelt og allmenngyldig uttrykk,   som ikke bare viser en hver mors sorg og fortvilelse , men i bunn og grunn viser essensen av all sorg. Dessuten er fortellingen om Jesu lidelseshistorie sterk og gripende. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her jeg sitter i frost og kuling tenker jeg  tilbake på milde dager midtvinters i Roma sist jul..  Lillejulaften i Roma opprant med  nydelig vær, 20 varmegrader og sol, så vi bestemte oss å nyte dagen på Palantinerhøyden. Ut på ettermiddagen tok vi  turen innom Colosseum som  ligger i samme område, og som er under stadig restaurering. Storslått er jo Colosseum, verdens største amfiteater, som hadde over 50.000 sitteplasser  i marmor for publikum, i fire etasjer.

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser. 

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de “tradisjonelle” jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde “radikale politiske jøder” i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.

 
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder? 
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

 Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig “bevis” på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For noen dager siden ga Artemisia  meg en utfordring som jeg i utgangspunktet syntes var umulig å følge opp. Jeg liker egentlig ikke å medvirke til å gjøre en stor bloggportal altfor  trang og “husvarm”  med  klikkdannelser, men samtidig er jo Artemisia en av mine yndlingsbloggere,  -(akk, Starlett, nå er du inkonsekvent) – så når Arte kom seg gjennom ildprøven, ja, da måtte jeg vel også gjøre det. Tenkte jeg.

Men så, i dag, kom jeg på at det finnes en VGB-blogger som jeg ikke bare “kunne ha falt for”, men som jeg faktisk elsker. Jeg hadde bare glemt det. Nei, jeg har ikke glemt at jeg elsker ham, men jeg hadde glemt at han har blogg på VGB.

Ti   grunner til at jeg elsker ham:

1. Han er vennlig, hjelpsom, god og empatisk.

2.Jeg vet at han er der for meg både når livet leker og når jeg har det vondt . Han gleder seg med meg når jeg er glad, og er til  trøst og styrke for meg når jeg sørger eller er syk.

2. Han er morsom, blid og har en godt utviklet  humoristisk sans.

3. Det skader heller ikke at vi deler samme politiske grunnholdning, men det er ikke avgjørende.

4. Han er liberal, trives med mangfold, er utpreget sosial og har venner fra mange ulike miljøer. Han synes heldigvis ikke at alle bør leve som ham, men respekterer og liker folk som de er. Det er i mine øyne en uvurderlig egenskap.

5. Han er svært musikalsk, men jeg vil ikke påstå at han og jeg har samme musikksmak. Han spiller gjerne musikk for meg, analyserer den og gjør sitt beste for å få meg til å innse hvor fantastisk musikken han liker  egentlig er. Foreløpig har han bare lyktes måtelig i dette prosjektet. 

6. Vi kan skravle sammen og delvis i munnen på hverandre om alt mulig, fra hverdagsdiskusjoner til laaaange samtaler om samfunn, musikk, religion og livssyn, og gjerne til langt på natt. 

7. Han er en glimrende og engasjert  kokk, og jeg elsker å spise delikatesser som han har tilberedt.

8. Han er Bodø/Glimt-patriot, og har drevet mye miljøskapende arbeid for Glimt i Sør. (GLIS)

9. Andre grunner til at jeg elsker ham, hører den private sfære til.  Jeg har elsket ham siden han ble født, og er sikker på at jeg kommer til å elske ham livet ut.

10. Han er min sønn.

Hvilket nick blogger han så under når han en sjelden gang viser seg på bloggen? Nei, det får folk som leser dette, eventuelt finne ut selv, men jeg kan gi noen  tips:

Han står på listen min over Friends.

Han er nok ukjent som blogger her på VGB for de aller fleste.

Han opprettet sin blogg på VGB i mai 2006 og skrev sitt foreløpig siste innlegg her i juli 2009.

Her “hjelper han til” med bilvask en gang i sin pure ungdom.

Jeg vil ikke utfordre noen til å fortsette denne stafetten.  :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Julaften 2009 ble en ny opplevelse for meg. Vi deltok i Midnattsmessen i Peterskirken i Roma. men å komme inn i Peterskirken på julenatten er litt annerledes enn å gå inn i en annen kirke. For det første rommer kirken hele 50.000 mennesker, altså like mange omtrent som hele Bodø by, og for det andre er sikkerhetsrutinene strenge. Paven regnes jo som terrormål nr. 2 i verden nest etter Obama.

Vi ankom Petersplassen tre timer før messen skulle begynne, men likevel var vi blant de siste som fikk sitteplass. Og billettene våre til messen var bestilt nesten et år i forveien.  De tre timene på Petersplassen tilbrakte vi stort sett  i regnvær under paraplyer. Som dette bildet viser, var det nokså vått. Jeg opplevde en særegen sjarm , stemning og tilhørighet ved å stå i kø sammen med så  mange mennesker fra alle verdenshjørner og kulturer  og høre så mange språk  på en gang, og husker i grunnen ventetiden og køen like godt som selve messen.  Mange mennesker som ikke fikk plass i Peterskirken, satt ute på plassen i regnet under messen og fulgte med på storskjerm. Jeg lurer på hvor mange som ble forkjølt dagen etter. 

Petersplassen har selvfølgelig sin egen julekrybbe, og  her kan vi se en del av krybben i regnet.  Jeg er klar over at det er i seneste laget å vise julebilder nå i mars, men er det ikke slik at jula varer helt til påske?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inspirert av chiruru Med to bilder i dag.

Dette bildet er fra Aachen i Tyskland. Vi var på vandring i bykjernen fordi vi skulle besøke en bokhandel i særklasse og oppleve den berømte
 Aachenkatedralen som forøvrig står på UNESCOs verdensarvliste. . På veien gikk vi forbi mange fine kunstverk og statuer, blant annet av denne ridderstatuen. Jeg syntes den var så fin og naturtro at jeg ikke kunne la være å fotografere den. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En vakker maidag i år dro vi en tur til Stavern i Vestfold. Når mørketida nærmer seg her nord, synes jeg det er deilig å ta frem bilder fra den spede nordiske forsommeren med blomstrende trær som bærer bud om en blond nordisk sommer.

Tidligere hette byen Fredriksvern fordi Fredrik 5 bygde marinebase og orlogsstasjons her.  I 1930 fikk byen navnet Stavern. Krig med Sverige var en trussel man ikke kunne utelukke.
Kanon under blomstrende hegg. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

11/11 kl.11.00.
Innholdstunge tall som markerer avslutningen på første verdenskrig. I blodbadet mellom 1914 og 1918 omkom 8,5 millioner soldater og 6,5 millioner sivile , og det før våre dagers skrekkelige moderne våpen var oppfunnet.  Krigen hadde store konsekvenser for mange land, men jeg konsentrerer meg om Belgia nå, Belgia som fikk så hard medfart fordi landet ligger der det ligger. Både under første og andre verdenskrig pågikk harde kamper i Ardennene, kamper som ble avgjørende for utfallet av begge kriger.

Belgia ligger i hjertet av Europa, mellom Tyskland, Frankrike og England, og derfor ble det belgiske folk, som bare ønsket å leve i fred i sin unge stat, trukket inn i krigen mot sin vilje. Da tyskerne invaderte Belgia for å få et brohode mot Frankrike, erklærte England krig mot Tyskland. Krigen mellom stormaktene ble i stor grad utspilt på belgisk territorium, der Vestfronten lå, med ufattelig mange døde og sårete  og store ødeleggelser av belgiske byer, landsbyer, kunst og arkitektur etter den årelange skyttergravskrigen. Ardennene og Vlanderen er gjennomtrukket av blod og fyllt med hundretusener av likrester.

Dette bildet er fra byen Spa i Ardennene, Spa, byen som har fått velværesentre rundt om i verden oppkalt etter seg og som huser Europas eldste kasino.  I området rundt Spa finnes helsebringende kildevann, Spa var et ekslusivt kursted for Europas overklasse, adelige og kongelige, og det har vært kurbad der helt siden romertiden.  I dag tilbyr byen kurbad for alle. Kildevannet på flaske, som heter Spa, er etter min mening verdens beste flaskevann, og er en kjent merkevare.  Ellers er Spa kjent for sin Formel I- bane.

Minnesmerket hedrer heltene fra begge verdenskriger. Bildet tok jeg en vakker sommerkveld i år. Vi kom tilfeldigvis forbi, og tankene våre vandret fra den deilige dagen og til det belgiske folks historiske sjebne.  Jeg tenker  med glede tilbake på alle gangene jeg har deltatt på 11/11- feiringen i Belgia med mitt flügelhorn og opplevd hva markeringen betyr for belgierne.

Her, i Spa, hadde den tyske hær sitt hovedkvarter, med alt det innebar for denne vakre byen og omgivelsene.

Med god grunn ærer de sine helter!

Om krigen på Vestfronten kan man lese her. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppdatert:Takket være gode råd fra Breiflabben har disse bildene nå normale proposjoner. Takk, Breiflabben! :)

Jeg vil gjerne vise bilder fra en helt spesiell festival som finner sted hvert sjuende år i Tongeren, Belgias eldste by. En del av festivalen er en stor prosesjon som starter i Kastanjewahl i nærheten av Begijnhof som vi ser et bilde av her. Festivalen er til ære for jomfru Maria, “onze lieve vrouw”, som blir kronet til Himmeldronning, og har røtter helt tilbake til middelalderen. Tongeren har den eldste Maria-basilika nord for Alpene. Det ligger mye historie bak denne festivalen. Selv om den i bunn og grunn er religiøs, er det også en tradsjonsfest og folklorefest, og alle er med, både praktiserende katolikker og andre. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva vil klimakonferansen i i FN og klimatoppmøtet i København medføre? Vil man oppleve tiltak som vil monne i kampen mot global oppvarming og oversvømmelser som truer så mange mennesker?

Som et apropos til klimatrusselen viser jeg her noen bilder fra den store diken i Nord-Holland som holder havet ute og er en sikkerhet mot oversvømmelser. Man begynte i 1920 med å tørrlegge Zuiderzee. Senere, i 1932 ble diken, “Afsluitdijk, som delte Zuiderzee og skilte Ijsselmeer, Waddenzee og Zuiderzee, ferdig. Nå finner vi en moderne god motorvei på diken. Menneskene innenfor er sikret mot oversvømmelser enn så lenge, og Ijsselmeer er blitt ferskvann og drikkevann for flere hundre tusen mennesker. På dette bildet kan man tydelig se at havet og saltvannet til høyre på bildet ligger adskillig høyere enn innsjøen Ijsselmeer. Takket være dikene har nederlenderne skaffet seg nytt fruktbart åkerland. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hijab-debattene som har rast i media de siste ukene blir stadig mer surrealistiske. Man skulle nesten tro at det å bære hijab er ensbetydende med å være potensiell selvmordsbomber eller i alle fall militant islamist.

Hijabstriden (VG) raser

Det har ikke  vært måte på hvor mange som i tilsynelatende rørende omsorg for “undertrykte kvinner” ser det som en oppgave å brenne hijaber eller å hylle de muslimske jentene som ikke velger hijab.

Bare en sekulær muslim er en akseptabel muslim, synes det som de mener. Mener de også at bare en sekulær (ikketroende)kristen er en akseptabel kristen?

Men virkeligheten er annerledes enn mange, og tilsyneslatende særlig diverse menn på ytterste høyre fløy tror.

Virkeligheten er at stadig flere unge muslimske kvinner  selv velger å bære hijab og de bærer hodeplagget med stolthet og frimodighet for å synliggjøre sin tro og kulturelle bakgrunn. Kvinner som bærer hijab, vil bli stadig mer venlig å se i akademiske yrker og generelt yrker som krever god utdannelse. Det er tull å si at disse ressurssterke, selvstendige kvinnene er undertrykte og å gi dem yrkesforbud på grunn av religiøs praksis! (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette bildet er tatt i snø og tåke i et aldeles MERKELIG lys oppe i Honningsvåg på Magerøya i Nordkapp kommune. Reinsdyrene kom helt ned i tettbebyggelsen for å beite.

Jeg fikk disse gamle minnene  da jeg publiserte dette første gang, i april 2006, 20 år etter Tsjernobyl-katastrofen.

Tenk, allerede 20 år, men ennå lever mange mennesker, særlig sørsamer i Trøndelag, og aller mest barna, i stor helsefare med høye Bq-verdier. Reindriftssamene er europas mest radioaktive folk, – et paradoks, når man tenker på hvor langt unna storbylivet og det vi opplever som forurensning de lever. Selvfølgelig pga at de spiser mye reindyrkjøtt, som egentlig burde være godt, sunt og magert kjøtt.

Og tenk på hvor radioaktive rein og sau har vært og fremdeles er, særlig når det er gode sopp – og bærår. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende