Tragediene som utspiller seg i Midt-Østen nå er hjerteskjærende. For meg er det ubegripelig at Israel bomber flyplassen i Beirut, blokkerer havnene, sprenger veiene, bl.a hovedveien mellom Libanon og Damaskus, isolerer befolkningen fra omverdenen, skaper redsel og traumer hos sivilbefolkningen i Gaza og Libanon, dreper og skader uskyldige sivile, kvinner og barn.  Israels fremferd står for meg som uhyrlig, og 2 israelske krigsfanger kan  på ingen måte rettferdiggjøre Israels terror. Dette er en overreaksjon som nesten savner sidestykke.

 Landet har militær overlegenhet til å seire på alle fronter, og i tillegg blir de støttet av USA.

 President Bush presterer å si at ”every country has a right to defend herself against terrorism”

 Til det er det bare å spørre:

Gjelder ikke denne retten også for arabere?

Kan man kalle Israels brutale overreaksjon og angrepskrig for et forsvar? 

 Jeg er nesten for opprørt til å skrive noe mer om denne livsfarlige heksegryta nå, men jeg videreformidler et utdrag av en artikkel som Thorbjørn Jagland har skrevet i Aftenposten:

 

 ”ARNESTED FOR TERROR. 

  Utviklingen etter den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza og de vestlige reaksjonene på valget i Palestina er mer enn forutsigbar.

 Tilbaketrekkingen fra Gaza skjedde uten forhandlinger og samarbeid med de palestinske myndighetene. Et stengt Gaza i fattigdom og nød kunne ikke bli noe annet et arnested for mer terror. Isolasjonen av Hamas-regjeringen kunne ikke føre til det som Israel, USA og EU trodde på, at det palestinske folket ville vende seg bort fra Hamas og støtte den palestinske presidenten og hans parti Fatah. Et mer sannsynlig resultat ville bli mer rivalisering og oppsplitting i det palestinske samfunnet, og at terroren vil ta nye og mer grusomme former.

 Europa og USA er selv medskyldige i det vi nå ser.

 For vi har gjennom ulike tiltak og initiativer insistert på å være en part i konflikten. Men vi har vært en uforutsigbar og inkonsekvent partner.

 Vi er henvist til å være vitner til et blodbad som til slutt kan true vår egen sikkerhet.

 Inkonsekvent mot flere.

Vi har vært inkonsekvente overfor Israel og i forhold til terrorgrupper og dem som støtter terror. Budskapet har for eksempel vært at man ikke kan forhandle med terrorister. Men Fatah-bevegelsen som vi i Europa og USA nå støtter som et alternativ til Hamas, har en militær gren som i høyeste grad har drevet med terrorisme. Og hva gjør vi med Iran – et land som har finansiert terrorisme i årevis? Et land som ikke bare har utslettelse av Israel som sin offisielle politikk – akkurat som Hamas – men som faktisk kan få mulighet til å sette sin politikk ut i livet – noe Hamas ikke kan få.

Jo, vi gjør det eneste riktige. Vi er knallharde kritikere av regimets undertrykkelsespolitikk, men søker likevel å finne ut om man kan løse problemet med landets atomvåpen gjennom forhandlinger.

Her hjemme øker kravet om at Regjeringen må bryte med Israel, Europa og USA.

Men er det ikke en bedre idé å reise krav og påvirke gjennom å komme med gode ideer. Det gjelder spesielt å påvirke Europa. Det siviliserte Europa - som etter krig og folkemord bygde en ny fremtid på folkerett – burde være en konsekvent og konsistent forsvarer av folkeretten i sitt nabolag – og dessuten utvikle en strategi for å hjelpe dette nabolaget til fred.

 Jeg tror at forutsetningen for å komme ut av dagens situasjon i Midtøsten, er at det skapes en lignende forutsigbar, folkerettslig og internasjonal ramme å håndtere konfliktene innenfor. Israel og palestinerne har ikke klart å lage fred gjennom tosidige forhandlinger.  Det er vel derfor at Israel prøver å skape en løsning på egen hånd. Men vi ser at heller ikke det vil lykkes.

 Dessuten må man løse problemet med Hamas.

Det er vanskelig å se at Hamas kan skytes ihjel eller at det palestinske folket kan sultes ut fordi det valgte en Hamas-regjering – slik at de dermed vil komme på bedre tanker og vende Hamas ryggen.

Problemet kan selvsagt heller ikke løses ved at Israel, Europa og USA kapitulerer og tar Hamas inn i varmen uten betingelser.

Men går det ikke an å gi både Hamas og Fatah et tilbud det blir vanskelig å si nei til?

 Etabler en konferanse.

Hvorfor ikke etablere en sikkerhetskonferanse for Midtøsten etter mønster fra Europa, der alle land i området innbys til å delta sammen med de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Kravet som må stilles til palestinerne, er at det blir dannet en koalisjon av Hamas og Fatah som kan representere palestinerne på en slik konferanse. Godtar de å delta, har de samtidig akseptert folkerettens prinsipper. Dette vil også gjelde Israel, og de to partene har en ramme å for å føre forhandlinger innenfor.

 For at partene skal kunne se fordelene ved en fredsavtale – eller gjøre det vanskelig for dem å avslå en slik – må de tilbys noe positivt.

NATO og Russland kan for eksempel – hvis det blir forhandlet frem en avtale som fører til dannelsen av en palestinsk stat – stille sin militære kapasitet til rådighet for å garantere grensene. EU kan tilby å trekke landene inn i den økonomiske integrasjonen i Europa. Hvorfor ikke etablere en EØS-lignende avtale mellom EU og Midtøsten – i første omgang omfattet av Israel, Jordan og en palestinsk stat – som knytter disse landene direkte til det indre marked. Andre land som er villig til å slå inn på fredens vei, kan senere komme til. På den måten vil folkene i dette området bli bundet sammen gjennom økonomien på samme måten som vi ble det i Europa.

 Også Iran må kunne inviteres til en sikkerhetskonferanse for Midtøsten.

En slik invitasjon må regimet i Teheran oppfatte som en oppfordring til å overholde folkeretten og FN-avtaler om nedrustning og dermed bli en del av det gode selskap. Avslår de å delta, må de også bære konsekvensene.

Når vi vet hvor viktig Iran er i både Libanon og Syria, er det lett å skjønne hvor viktig det ville være å trekke landet inn i en ansvarlig ramme – hvis mulig.

 Det internasjonale samfunn har protestert og protestert i tiår etter tiår, men det har ikke hjulpet. De ulike aktører setter hver dag til side folkeretten og FN-vedtak som latterliggjør verdenssamfunnet. Det er på tide å gjøre noe mer enn bare å protestere.

 

 

 

 

 

 

  Det må skapes en sikkerhetspolitisk arkitektur bygd på folkerett og FN-vedtak for Midtøsten som alle land og folk i området tvinges til å delta i eller å risikere isolasjon. ”  

Thorbjørn Jagland må selvsagt tenke diplomatisk på en annen måte enn vi som enkeltpersoner må. Men kanskje stortingspresidentens forslag kan være verdt å tenke over?

Jeg for min del tror det blir ytterst vanskelig å få en varig fredsløsning i Midt-Østen før USA endrer holdning, og det ser ut at det kan bli vanskelig så lenge George W.Bush er president og med det nåværende regimet i The White House.

 

 Jeg har tidligere skrevet følgende innlegg om Midt-Østenkonflikten:

Israel  – en fredsdue?

http://www.vgb.no/8978/perma/56893/

Israelsk terror – palestinsk nød

http://www.vgb.no/8978/perma/78377/

 Bilder:

Resultat av israelsk bombing:Brann i Beirut fra Aftenposten og Ødeleggelser i Beirut fra Dagbladet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende