Så er dødsdommen over Saddam Hussein fullbyrdet, og i denne artikkelen samt andre artikler fra VG kan du lese mer om henrettelsen og det som gikk forut for den.

Jeg er blant de mange som våket i natt i håp om en omgjørelse av dommen i siste øyeblikk, og jeg føler en sterk tristhet og tomhet nå.

Ikke fordi jeg tror Saddam Hussein var uskyldig i forbrytelsene han ble dømt for.
Ikke fordi jeg har mer medlidenhet med Saddam enn med alle andre som er blitt drept i Irak, både de som ble drept i krigen mot Iran, som var applaudert av vestlige makter, ikke minst USA, de som ble drept etter ordre fra Saddam, eller alle de som har måttet bøte med livet etter at USA invaderte Irak folkerettsstridig og med vikarierende motiver for å få tak i oljen og større politisk makt i området.

Men: Denne dødsdommen er en svært dårlig måte å håndtere problemene i Irak på dersom man ønsker fred og forsoning mellom de forskjellige etniske gruppene i landet.
Husk at regjeringen i Irak bare har meget begrenset støtte i befolkningen, og at den av mange blir sett på som den reneste Quisling-regjering som er helt i hendene på Bush-administrasjonen. Det er mer enn nærliggende å anta at denne dødsstraffen må oppfattes som den nye regjeringens forsøk på å tilfredsstille USAs ønsker, for USA har mye de gjerne vil feie under teppet når det gjelder både indirekte delaktighet til ugjerningene på 80-tallet som Saddam nå får nærmest eneansvar for og likedan minimalisere de krigsforbrytelser de gjorde seg skyldig i ved å invadere og okkupere Irak under påskudd av at landet hadde masseødeleggelsesvåpen og/eller sto i ledtog med Al Quida.
Nå vil sunniene, og særlig de som tilhørte Baathpartiet, få en MARTYR, og selv om situasjonen i Irak er så ille at den knapt kan bli verre, vil dette martyriet kunne gjøre borgerkrigen enda voldsommere og mer hatefull.
OG: Vi kan risikere at Saudi-Arabia , som forøvrig har mange felles økonomiske interesser med amerikanerne, blander seg inn i irakiske anliggender, MOT sjianene, selvsagt. Dette vil igjen kunne bli en uttålelig provokasjon for det sjiamuslimske diktaturet i Teheran, Iran, og krigshandlingene kan eskalere faretruende og komme helt ut av kontroll.

Det var i utgangspunktet forkastelig at britene tegnet de irakiske grensene slik de ble i kjølvannet av kolonitiden. Det beste hadde naturligvis vært om kurderne den gang hadde fått en egen stat, som omfattet kurderne bådefra nåværende Irak, Iran og Tyrkia. Dessuten hadde det nok vært naturlig at Basra-området hadde ligget under iransk herredømme.
Slik er ikke situasjonen, og nå er det ikke mye å få gjort med det, men det viser bare hvor ille ut land som har vært kolonier og har fått sine grenser definert av fordums koloniherrer, kan komme ut.
Saddam har mye skyld, og hadde nok fortjent livsvarig fengsel, men det er mange med blod på hendene i Iraks historie. Nå ble Saddam ofret, og man kan mistenke at man ved denne henrettelsen vil forsøke å feie de store sammenhenger og historiske linjer under teppet. Saddam var ikke minst et farlig vitne mot USA, etter at han var USAs løpegutt under den blodige åtte år lange krigen mellom Iran og Irak.

Jeg konstaterer at både FN, EU, Vatikanet, de fleste demokratier i verden, inklusiv Norge, samt en rekke menneskerettsorganisasjoner gikk sterkt mot henrettelsen av Saddam.
Men et hevngjerrig irakisk marionett-regjering og Bush-administrajonen som har sine egne grunner, både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske, til å drepe Saddam, ville ikke høre på advarslene fra den siviliserte verden.
Dessverre.

1eg tror en død Saddam er farligere for Iraks framtid enn en levende.
Jeg håper at jeg tar feil! 

Dette var en tragisk avslutning på et år der mye uskyldig blod har flytt både i Afghanistan, Somalia, Libanon, Gaza og Irak, og det er ikke vanskelig å se at bak disse tragediene lurer det vestlige oljeinteresser og sterke økonomiske interesser. 

I denne tidlige morgentime mens jeg skriver disse ordene, må jeg erkjenne at jeg ikke er optimist når det gjelder utviklingen i disse hardt prøvete land i 2007.  Henrettelsen av Saddam innevarsler et nytt år med krig og store menneskelige tragedier. 

Jeg henviser til mitt tidligere blogginnlegg etter dommen over Saddam,  "Gal dom over Saddam" og til mitt innlegg "Gråt, elskede land, – Irak, der jeg prøver å formidle noe av den historiske bakgrunnen for det uføret Irak er kommet opp i.

 

Det er tragisk at et regime som har som mål å bli demokratisk, bruker brutale og usiviliserte metoder for å ta et oppgjør med sin tidligere diktator. De faller da ned på et forbrytersk og uetisk nivå, og det lover ikke godt for Iraks framtid.  Dette er en svart dag for Irak, for strafferettspleien og for vår sivilisasjon. Dødsstraff kan ALDRI forsvares!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende