Kinas økonomi er i sterk vekst og Kina spiller en stadig større rolle internasjonalt. Kina er verdens mest folkerike land og vi i Skandinavia øker stadig vår samhandling med Kina. Til høsten skal det som kjent være OL i Bejing.
Men hvordan står det til med menneskerettighetene i Kina, og hvordan er kvinnenes kår der?
Dette innlegget handler ikke om Kinas uhyrlige statistikk, som det desidert verste land i verden, når det gjelder dødsdommer og henrettelser, men retter fokus mot kvinnenes situasjon i en annen stor tragedie som har fått utvikle seg gjennon de siste tretti år.

Innlegget er basert på Maria Ängquist Klyvares utstilling “China Girl“, den svenske tidligere Kinaambassadør Börje Ljunggrens analyser og Amnesty internatiol.“

I Kina mangler det 50 millioner jenter og kvinner.
Med andre ord like mange som omtrent ti ganger Norges befolkning.

3000 jenter mellom fosterstadiet og fire år forsvinner daglig.
Hvert år fødes det to millioner flere gutter enn jenter.

Denne tragiske skjevfordelingen har eskalert etter at ettbarnspolitikken ble innført i begynnelsen av 70-tallet.
Dette er en virkelighet som er svært underkommunisert, ikke bare her i Europa, men også i Kina. Man snakker helst ikke om det. Særlig ikke i Kina, der ytringsfriheten har magre kår.

En hovedårsak til denne utviklingen er de strukturelle forholdene og mangelen på sosiale sikkerhetsnett slik vi kjenner det i de europeiske velferdssamfunn: Det forventes at barna skal forsørge foreldrene når de blir gamle og ute av stand til å forsørge seg selv. Kvinner er billig arbeidskraft og i mye større grad enn menn i lavtløntssyrker, og det er tradisjonelt sønnene, som vurderes høyere enn døtre, som forsørger foreldrene. Kvinnene regnes dessuten som medlem av mannens familie etter giftemålet. Derfor kan hun ikke forsørge sine egne foreldre .
Bare gutter kan føre familenavnet videre. Derfor opplever mange foreldrepar seg presset til å få en sønn i kampen mot fattigdommen.

Jentene blir avlivet når de er småbarn, noen når de er nyfødte, men mange helt opp til fire års alder: Druknet, satt ut i esker i skogen, begravet levende eller utsatt for ekstrem vanskjøtsel som fører til død .Men mange blir også abortert, med feil kjønn som årsak til aborten!

Så prøver man å få en gutt neste gang.

Blant kinesere som nå er i giftealder, er det allerede et stort overskudd av menn. Dersom utviklingen fortsetter, vil rundt 40 millioner kinesiske menn ikke finne en kvinnelig partner i Kina om ti år.
.
Dette bildet av Maria Ängquist Klyvare visualiserer de døde jenter.

Kvinneunderskuddet har medført en kidnappingsbølge og dramatisk økt menneskehandel med jenter. Kidnapperne selger jentene til rike par for å sikre at sønnen skal få en kone. Og menneskehandlerene står bak stadig mer tvangsprostitusjon. Når kvinneunderskuddet er stort, øker selvsagt markedet for kjønnshandel. Kvinnen blir en vare.

I gjennomsnitt er det nå 121 gutter pr. 100 jenter i Kina. Det er en uhyrlig forskjell som avviker dramatisk fra normal kjønnsfordeling. I enkelte deler av landet er tallene enda mer dramatiske. Og de er stadig stigende.
I tiåret som ligger foran oss risikerer Kina å miste mellom 40 og 50 millioner flere jenter gjennom senabort eller drap utelukkende på grunn av sitt kjønn.

FN arbeider for at opplysningskampanjer, utdannelse og andre arvelover skal forandre folks holdninger slik at disse jentedrapene kan opphøre. men foreløpig ser det ikke ut til å ha hjulpet. Selv innen den økonomiske og politiske elite, der man kan få lov til å få to barn, foretrekker foreldre ofte bare ett – en gutt – for det materialistiske jaget og kravet til gutten, som blir sent på internat på dyre eliteskoler, er stort.

Vi kjenner til etnisk rensning i andre land, og for de fleste vekker det negative reaksjoner. Vi skjønner umiddelbart at etnisk rensning er forferdelig galt.

I Kina risikerer over halvparten av befolkningen å bli  utsatt for den samme “etniske” rensingen, ikke på grunn av etnisitet, men på grunn av kjønn!

Tenk for en VELBEGRUNNET oppstandelse det ville vakt om 3000 mennesker, enten det hadde vært kristne, muslimer, ateister, jøder, latinamerikanere eller afrikanere (eller andre) hadde blitt drept DAGLIG på grunn av sin religion eller etnisitet i Europa!
Det ville med rette ha blitt opplevd som et folkemord og brudd på alle menneskerettigheter.

Det ville med rette ha medført strakstiltak for å stoppe vanviddet.

Hvorfor hisser vi oss opp over at noen kvinner fra Vest- Asia ønsker å bære skaut, men fortier
at 50 – FEMTI MILLIONER – jenter er drept eller abortert i verdens største land på grunn av sitt kjønn? Og BARE på grunn av sitt kjønn?Hvorfor bruker vi ikke ytringsfriheten for å kjempe for de kvinner som er aller mest undertrykt på hele kloden?
Hvorfor er vi så feige?
Hvor er de vestlige myndigheter og de vestlige industriforetak med interesser i Kina i kampen for å bryte folkemordet i Kina som finner sted hver dag, år etter år? Hvor er Volvo og Ericsson, spør Maria Ängquist Klyvare.

Lytt til http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p2 17/ 2!

Skriv inn “på livet laus i søkeboksen og klikk på 17/2.


Hvor er norske interesser?
Vil vi ikke se, eller KAN vi ikke se?

Hva kan gjøres?
Bruk ytringsfriheten din i kampen for likestilling for kvinner i Kina, mot jentedrap og for et samfunn som tar avstand fra folkemord på halvparten av befolkningen!

OPPDATERT

Den siste uken har vi sett hvordan kinesisk politi  og kinesiske soldater har handlet mot buddhistiske munker i Tibet- Vi har sett Kinas kulturimperialisme, sensurog jerngrepet de har i Tibet, så dette innlegget er OGSÅ et innlegg som tar avstand fra Kinas Tibet-politikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende