Nå, i begynnelsen av stille uke som leder fram mot den kristne påskefest, har jeg lyst til lå se litt på noen likher og forskjeller mellom de tre store monoteistiske religionene Kristendom, Jødedom og Islam. Jeg begrenser meg til 10 områder. Her er hver religions hovedsyn, men innen hver religion er det mange variabler, og praksisen avhenger også av hvilket land man lever i.
1. Abraham. Den mytiske stamfar.

Alle tre religioner regner Abraham som sin stamfar.Jøder og kristne gjennom Isak, og muslimer gjennom Ismael som Abraham skal ha fått med trellkvinnen Hagar.
OBS:Abraham er en mytisk figur, så stamfaren er med andre ord en mann som med all sannsynlighet ikke har levd.

2. Rituell bønn.
Bønnen spiller en stor rolle i alle tre religioner.
Islam har sine fem rituelle bønner i døgnet.
Jødedom har tre daglige bønner.
Katolske kristne har tidebønner døgnet rundt, men i praksis er det nok bare i klostre og enkelte kirker at de nattlige bønnetider overholdes systematisk.

3.Påske

Kristne og jøder feirer påske.

Jødene til minne om utgangen fra Egypt som er beskrevet i Andre Mosebok. Kan leses i www.bibelen.no.

Kristne feirer påske til minne om Jesu lidelseshistorie, død og oppstandelse. I begge disse religioner spiller påskelammet en stor rolle: I Egypt fortelles det at hver jødisk husstand slaktet et lam, spiste kjøttet og smurte blodet på dørstolpene. Da Jahves blodtørstige dødsengel gikk gjennom landet og drepte alle førstefødte egyptere, gikk engelen forbi de hus som var stenket med blod fra et lam, så påskelammet døde i stedet for de førstefødte jødiske guttene. Den ukelange vårfesten pesach feires i måneden nisan (mars/april), til minne om befrielsen fra Egypt. Pesach betyr å “gå forbi“, med henblikk på engelen som gikk forbi og sparte de jødiske guttebarn.

 

 

 

Første gang vi ser den stedfortredende offerlam-metaforen, er imidlertid da Abraham ble pålagt av Jahve å ofre sin sønn Isak/Ismael. Der sto en vær beleilig plassert ved offerbålet da Jahve grep inn og avverget barnebrenningen. (En sentral myte i GT)
I kristendommen blir påskelamsmetaforen overført til Jesus som i følge Bibelen døde og sto opp for å sone våre synder.
Agnus Dei – Guds lam – er en sentral del i den kristne messe og i nadverden.

OBS: Fortellingen om Israelsfolkets befrielse fra Egypt er nok fasinerende lesning, men det er ingen historiske data som underbygger sannhesgehalten. Vi kan trygt gå ut fra at disse jødiske nøkkelfortellingene er mytiske fortellinger. Det skulle være unødvendig å tilføye at det ikke finnes historiske bevis for Jesu oppstandelse.

 
4. Mat-lover
Både jøder og muslimer har restriksjoner når det gjelder hvilke dyr som de kan spise.

Halal, (islam) og kosher (jødedom)

Svinekjøtt er forbudt i begge religioner.

Slakting skal foregå etter bestemte ritualer.

Forskjellen mellom jøder og muslimer er at muslimer aksepterer å bedøve dyret før slaktingen. Dette gjør ikke jødene.

For jødene er det mange dyrearter som er forbudt, jamfør for eksempel Tredje Mosebok, kapittel 11.

For at kjøttet skal kunne konsumeres må dyr og fjærkre slaktes etter jødisk lov, undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er forbudt å blande kjøtt og melk, og det er en regel at et kosher hushold skal holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr – ett for kjøtt og ett for melkeprodukter.

Siden GT også er en hellig bok for kristne, er det noen kristne som følger jødiske matskikker. Adventistene er blant dem. De fleste kristne mener imidlertid at Jahves påbud ikke gjelder dem, siden de ikke er “under loven” etter Jesu oppstandelse.

5. Seksualitet og ekteskap.

 

Alle tre religioner mener at seksualiteten bare hører hjemme i ekteskap mellom mann og kvinne. Dermed avviser de andre heterofile samlivsformer samt homofilt samliv. i jødedommen er det dessuten en plikt for mannen å forplante seg.Mannens sæd skal bare brukes til forplantning, noe som generelt utelukker både onani og prevensjon for menn. Jødene har altså det strengeste seksualsynet.

 
6. Organdonasjon

Jøder er prinsipielt mot organdonasjon. Det begrunnes i at menneskenes legeme er skapt av Gud, og skal begraves som Gud har skapt det. Dessuten definerer jødene ikke et hjernedødt menneske for dødt, og de kan således ikke ta organer fra et menneske som etter deres definisjoner lever.

Normalt er opphørt ånding og hjertevirksomhet de klassiske jødiske kriteriene for død. Nå for tiden tillegger man “umulig gjenopplivning”. For at hjertetransplantasjon skal kunne utføres, må hjertet fremdeles slå (hjernedød uten hjertedød) hos donoren, ellers er ikke transplantasjonen mulig. Derfor er hjertetransplantasjon umulig for jøder.

Muslimer og kristne definerer døden som inntrådt når man er hjernedød, så i islam og kristendom er det ingen teologiske hindre i veien for organdonasjon.

7. Stamcelleforskning på embroyer

Islam er her klart mest postiv. Det forskes mye på feltet i flere muslimske land. Det henger sammen med at fosteret i følge islam ikke blir besjelet før etter tre måneder. Derfor er det heller ingen diskusjon om embroyers menneskeverd innen islam.

For kristne er dette langt mer problematisk, særlig for konservative kristne, siden de hevder at fosteret har fullt menneskeverd fra unnfangelsen. OGSÅ når det er overflødig materiale etter prøverørsbefruktning!

8.Abort.
Dette er akseptabelt i Islam, fordi islam ikke regner fosteret som ferdig formet før 120 dager etter befruktningen. Her støtter islam seg blant annet på tenkningen til Aristoteles: at sjelen knytter seg til fosteret fra det ukjente rundt denne tiden, og at bare med sjelen “festet” er fosteret blitt en menneskelig skapning. Aborter som utføres før terminen på 120 dager er derfor akseptable.I kristendom og jødedom er abort ikke akseptert ettersom fosteret i kristen og jødisk tenkning har ubegrenset menneskeverd fra unnfangelsen.  

 
9.Frelse og fortapelse.
De monotesitiske søskenbarnreligioner regner med et liv etter døden, et liv i frelse eller fortapelse.

Hoveddogmet i kristendommen er at den som tror på Jesus som frelser, blir frelst, mens alle andre går fortapt.

Jødedommen mener at jødene er Guds utvalgte folk, men har en uklar teologi om livet etter døden. Noen mener at bare jøder blir utvalgt, mens andre åpner for at mennesker som tror på Jahve kan komme gjennom nåløyet.

Islam mener at alle som tror på Gud, blir frelst, og det inkluderer også jøder og kristne, skriftfolket. Islam forkynner altså frelse for alle troende, men kristendommen forbeholder denne frelsen til de kristne.. Således er islam den minst intolerante av de tre monoteistiske skriftreligionenene.

10. Menneskesyn.

Det jødiske syn er at mennesket er grunnleggende ondt, men arvesynd avvises.
Kristendom hevder at mennesket er grunnleggende ondt fordi det er ødelagt av arvesynd, og bare Kristi soning kan redde mennesket fra evig fortapelse.
Islams syn er at mennesket er grunnleggende godt og kan velge selv å leve etter Guds bud og realisere det gode liv.
Troen på en skaper og på samme Gud har Kristendom, Islam og Jødedom felles, og på enkelte områder er forskjellene mellom dem marginale. Jeg har her bare beskrevet faktiske likheter og forskjeller uten å felle noen dom. Den enkelte leser kan selv finne ut hvilken religion som i sitt grunnlag harmonerer best med toleranse og et positivt menneskesyn.

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende