I dag kan Stjernestøv-bloggen tre inn i den eksklusive klubben av VGB-blogger som har rundet fem år.

Da jeg begynte å blogge, var jeg nærmest nett-analfabet, og visste  ingenting om hvordan en blogg fungerte eller om bloggmiljøet.  For fem år siden kjente jeg ikke til en eneste VGB-blogger, og ante ikke hva blogging kunne innebære. Jeg ville bare se om jeg fikk til å skrive på nett, og det tok en stund før jeg forsto at man får reaksjoner og kommentarer på det man skriver, og at det er vanlig å svare på kommentarene. I begynnelsen ville jeg bare skrive ned tanker og meninger jeg hadde, og forsto ikke riktig at dette var noe andre leste og reagerte på. Jeg fikk en bratt læringskurve, for jeg hadde ikke vært lenge på blogg før kommentarene ramlet inn, ikke minst fra mennesker som var sterkt uenig i synspunktene mine. Jeg ble overrasket, men ristet overraskelsen av meg og skrev ufortrødent i vei i kommentarfeltene. En gang i fremtiden  tror jeg at jeg skal lese gjennom noen gamle tråder. Jeg frykter at jeg vil finne mye underlig der.

Senere har jeg deltatt i mange debatter, for det meste politiske, men jeg klarte heller ikke å holde meg unna sportsdiskusjoner. Jeg er særlig opptatt av fotball og sykkel, og jeg har diskutert en del på VGBs mange sportsblogger. Av og til har jeg til og med fått svar fra bloggeier. Jeg har lest mange blogger og lært å sette stor pris på en rekke bloggere.
En fantastisk erfaring var det også å være NIB-blogger, altså å være med på prosjektet som Argus tok initiativet til, der vi laget bildeinnlegg (med tekst) fra nord til sør i Norge.
For nye lesere: NIB betyr “Norge i bilder”. Argus gjorde en kjempeinnsats som NIB-koordinator.

Det er NIB-artiklene mine som har tatt desidert mest tid å lage.  Lange fotoinnlegg med research om steder man besøker kan ikke sammenlignes  med vanlige tekstinnlegg og når det gjelder tidsforbruk. Det er to helt forskjellige bloggdivisjoner. Tekstinnlegg går fort unna å skrive, men bildeinnlegg krever tid, arbeid og motivasjon.
NIB- artiklene var blogging i tungvektsklassen : -)

Det var flott å bli kjent med andre NIB-bloggere. Takk til Argus og til NIB-fellesskapet for mange fine opplevelser!

NIB-artiklene var verdt arbeidet og ga meg mye glede. Det er de eneste innleggene mine som er tidløse og som jeg er stolt av, og jeg håper at de kan bli reddet om VGB legges ned.

Stjernestøv ble ofte besøkt og kommentert. Like før VGB gikk over til Wordpress, i januar 2009, kopierte jeg ”nøkkeltallene” i bloggen:

• Du har skrevet 163 innlegg
• STARLETT har fått 26844 kommentarer
• STARLETT har fått 108 trackbacks
• 623458 sidevisninger totalt
• 1570 sidevisninger siste 24 timer

I dag, mer enn to år senere, har selvsagt Stjernestøvbloggen både mange flere kommentarer og sidevisninger, men siden jeg aldri har brydd meg om å installere teller på bloggen etter at VGB gikk over til Wordpress, har jeg ingen anelse om antall sidevisninger her per 31.mars 2011.

Jeg vet i alle fall at jeg  nå har publisert 217  innlegg, altså 54 nye siden januar 2009. Og det er blitt noen tusen flere kommentarer siden den gang.

Ikke mange nye  innlegg, kanskje. Men tiden jeg har brukt her på VGB,  har jeg først og fremst brukt i kommentartråder, både på min egen blogg og på andres blogger.
Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg ikke er gått lei av blogging og ikke har fortvilt for mye når VGB ikke har fungert, paradoksalt nok ligger i at jeg poster innlegg ganske sjelden, at blogging, selv om det er interessant,  ikke spiller noen avgjørende rolle i min tilværelse, og  at det derfor ikke har betydd noe for meg personlig når VGB har slitt teknisk. Men jeg skjønner likevel dagligbloggernes frustrasjon.

Alt i alt har disse fem årene vært en lærerik og morsom reise.
Jeg har lært å sette stor pris på mange bloggere, både de som skriver debattinnlegg, men også de mange gode fotobloggerne som har vært her på VGB.

Takk for alle interessante debatter, takk for fantastiske fotoinnlegg, og takk for alle trivelige bloggopplevelser her i et miljø som tidvis, mellom periodene med  utagerende personkrangler,  har vært både spennende, utfordrende og godt!

Jeg har forstått det slik at VGB er i ferd med å legge seg selv ned. Det synes jeg er veldig synd, for VGB hadde alle forutsetninger for å holde skansen om Norges mest interessante bloggplattform.

Forandringen til det verre kom nok da VG la om til Wordpress, som i utgangspunktet er en ypperlig bloggplattform. Et pussig paradoks. Etter dette har de tekniske problemene vært omfattende, og nå ser det ut til at systemutviklerne har gitt opp. Dessverre. Men kjære VG, det er fremdeles lov å ombestemme seg! Dere hadde et godt produkt i VGB, og blogging er på ingen måte gått ut på dato. I stedet for å avvikle VGB, burde dere ha utviklet plattformen ytterligere, slik at det hadde vært fristende for stadig flere å blogge her.

Mange frusterte bloggere har funnet et ny portal på BlogHog . Her er sjalle i gang med å bygge opp en plattform som lover godt. Jeg har også fått en blogg hos sjalle, og jeg tror nok at jeg vil blogge en del der i fremtiden. Jeg tror de fleste VGB-bloggere kjenner sjalles gode bloggportal og er takknemlige for det han gjør, og jeg kan bare si meg enig. Dere kjenner alle til Bloghog..

Men det finnes et annet bloggkollektiv som kanskje ikke er så kjent for vgb-bloggere,  og som jeg gjerne vil fortelle om.
Det er Kontrovers.no.
Her finner man både noen gamle vgb-bloggere og noen som aldri har blogget på VGB.
En spennende og utfordrende mix. Det er den tidligere vgb-debattant  Geir Skoglund som har laget denne flotte debattportalen.
Jeg  har også begynt å blogge på Kontrovers. Her er  min lille skrivehule i bloggkollektivet. Velkommen  på hybelbesøk!

Her er nick forsvunnet, og jeg er endelig meg selv på blogg.
Starlett er borte, men Ragnhild titter frem.

Vi knytter oss også opp mot Facebok og Twitter, og på disse sosiale mediene, der vi selvfølgelig er under fullt navn, markedsfører vi artikler fra Kontrovers.
Har du lyst til å kommentere innlegg du leser på Kontrovers, er du hjertelig velkommen med dine synspunkter. Det er enkelt for alle å kommentere der, og du slipper å vente på at kommentaren skal bli godkjent. På Kontrovers settes ytringsfriheten høyt. Her er ingen moderering og ingen forhåndsgodkjenning.

Akkurat nå, mens jeg skriver dette, har  Kontrovers-bloggeren Anders Njål Hansen svært mange sidevisninger og absolutt unike lesere  på sin artikkel
“Kjernekraft er den sikreste energiformen”

Er du en samfunnsengasjert debattblogger som har lyst til å bli fast skribent på Kontrovers, kan du ta kontakt her.

Dette er ikke et definitivt  avskjedsinnlegg fra VGB. Jeg holder alle muligheter åpne, og uansett er jeg dagligblogger bare i korte perioder av gangen, og har ganske lange bloggfravær i ny og ne. Slik vil det sannsynligvis fortsette å være i fremtiden også.

Viljen, som blogger både på BlohHog og Kontrovers, har forøvrig skrevet en ypperlig artikkel om disse to bloggportalene.

Om min bloggfremtid tør jeg ikke spå noen ting som helst. Men det ser ut til at den vil bli på BlogHog, Kontrovers og muligens litt på VGB. Portalene er forskjellige, men hver av dem har sine egne gode kvaliteter.

Selv om jeg har blogget på VGB i fem år, så vil jeg si: En femåring er fremdeles ung, fremdeles i barnehagen, og det tar sikkert mange flere år å bli en fullbefaren blogger.

Vi sees nok, på BlogHog, VGB eller Kontrovers! Dessuten følger jeg gode bloggere som blogger på helt andre arenaer, og det vil jeg selvfølgelig gjøre også i fremtiden.

Gode  ønsker for våren og sommeren til alle bloggere fra Ragnhild alias Starlett!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i august var vi på Sea Rafting i Saltstraumen. Det ble  en spesiell og  spektakulær opplevelse. Da jeg foreslo det for mine sommergjester, trodde jeg at båtene bare gikk ut når straumen ikke gikk på det sterkeste. Men på det punktet tok jeg kraftig feil. Båtene, såkalte RIB- båter, drar rundt med folk hele tiden, uansett hvor sterkt straumen går.

Slik ser båtene ut. De kan ikke synke, fortalte båtføreren, og er visstnok en av de sikreste båt-typene som finnes. Jeg valgte å tro ham og angrer ikke på det.

Sterke naturkrefter. Og i disse vannmassene virvler man rundt i en liten gummibåt! Det kan nok sammenlignes med å krysse Skagerak i åpne snekker.
Nifst, men trygt på grunn av utstyret og båtkyndige til rors.

Her er vi under den flotte og imponerende Saltstraumbrua som binder Straumøya til fastlandet.

Skremmende og fascinerende å virvle rundt i denne straumen i 40 knops fart!   VG skriver om idyllen i havgapet i Nord-Trøndelag og  Postkortveiene, og det er flott, men de burde kanskje også ofre unike Saltstraumen mer oppmerksomhet når de skal konsentrere seg om Nord-Norge? Kystriksveien får alt for lite oppmerksomhet i riksmedia.

 Jeg ble plassert på det tryggeste stedet, bak roret, men Sulliken satt på ripa, faretruende nær de frådende strømvirvlene. Her har Sulliken, med tredagers ferieskjegg,  fullt utsyn til alle naturherlighetene.

Sikkerheten er viktig. Overlevelsesdrakt er obligatorisk og må til,  selv i sommervarmen, og litt humor gjør påkledningen morsommere. Denne flotte jenta tok flere av bildene i dette innlegget, for jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast da det sto på som verst.

Kjekk ung mann ready for take off!

Passasjerene  begynner å bli klare, og flytedressene er på.

Klar til turen. Denne jenta er mer båtvant enn de fleste,  og gledet seg til en båtopplevelse utenom det vanlige. 

Sjø-raftig og havørnsafari. Vi går ombord i båtene ved Ripnes.

De aller mest spektakulære bildene ble aldri tatt, for da vi var i de verste virvlene, hadde vi  MER enn nok med å holde oss godt fast i båten.

Håret blafret i vinden, selv her, litt utenfor den sterkeste straumen.

Gjennom et fint sund.

Saltstraumen er også populært å dykke i, for det er vakkert under havoverflaten, men man må dykke der det er forsvarlig, slik som her. Man kan også snorkle for å se undervannsfloraen og faunaen, og får da følge av en erfaren instruktør samt følgebåt.

Spesiell geologi i Saltstraumen. I år har flere internasjonale  geologer vært på befaring, og man skal få laget et opplysningshefte om bergartenes historie slik at interesserte raftere, dykkere og turister skal få vite mer om bergartenes historie.

Turkis og krystallklart vann.

Vi er i en bakevje der det er vakkert, men ganske stille og ser over på en annen av gummibåtene. 

I retning Gildeskål, men fremdeles i Bodø kommune.

Hårreisende fart gir hårreisende opplevelser!

Sulliken gjennom “vinduet” på båten. Tatt når vi står stille mens båtføreren forteller oss om Straumen. Og det var mye nytt å lære, også for meg, som er født og oppvokst like ved.

Børvasstindene fra en for oss uvant vinkel.

Uit Holland komt deze jonge  man. Sea Rafting in Saltstraumen was zeker een geweldige belevenis voor hem. 

Vakkert, men farlig.

Båtføreren var påliteligheten selv, og takket være hans kompetanse og fokus på sikkerhet besvimte jeg ikke av skrekk. (Du verden, hvorfor er dette bildet blitt så lite, og til og med i svart/hvitt? ;-))

Veldig særegen bergformasjon.

I enkelte strømvirvler virker vannet flerfarget. Et interessant naturfenomen.

Vi får et lite foredrag mens båten ligger ganske stille.

Ute på fjorden.

Stille idyll innenfor Saltstraumen.

Dette kan minne om et elvestryk, men det er hav-vannet som presses mellom Saltenfjorden og Skjerdstadfjorden.

Opprørt hav en stille sommerdag. Her passer uttrykket “skrekkblandet fryd” når man sitter i en liten gummibåt som danser i virvlene.

Mange fantastiske bergformasjoner. Jettegryte.

Havørnrede. Her hekker flere havørnpar.  Bodø i Vinden er havørnbyen, og vi har en stor bestand.

Vi fikk ikke havørn på godt foto – skuddhold denne dagen, så derfor har jeg ærlig og redelig brukt et av Saltstraumens egne bilder av denne flotte fuglen.

Over Saltenfjorden mot Steigtindan.

Jettegryte med stein i. Naturens og isens underverk. 

Vi legger til land etter en minnerik og begivenhetsrik tur som anbefales! 

Destinasjon Saltstraumen gir deg mer informasjon om mulighetene Saltstraumen byr på.

Etter endt heltedåd er det helt naturlig at begivenheten blir foreviget.

Kafe Kjelen, som ligger på Ripnes der vi går i båtene, ser omtrent akkurat likedan ut som den gjorde i min barndom, like enkel og ujålete, men med god mat for aktive brukere av Saltstraumen. Vil man ha en mer restaurantaktig opplevelse, er spisestedet på hotellet et  bra alternativ. Men den genuine Saltstraumopplevelsen er det kafeen som gir. Synes jeg.

På terrassen utenfor kafeen. Legg merke til hvor stille det er i Saltstraumen her. Tidevannsstrømmen fascinerer med sin evige veksling mellom ville strømhvirvler og blankt hav.

Etter det forrige innlegget mitt fra Saltstraumen, ble det etterlyst bilde av sei, og her ligger kokt, kald sei klar til å nytes med agurksalat, rømme , sommerpoteter og øl. En tradisjonsrett fra Salten. Men det MÅ være sei fisket i Saltstraumen!

Saltstraumen er mer enn rafting. Like ved ligger Tuvsjyen, og her er det også mye å finne på.

På gamle steinaldertufter er det satt opp så autentisk jordgamme som mulig.

Og man kan få servert steinaldermat laget på tradisjonelt vis på glødende steiner. Kan hende kommer det mer fra meg om Tuvsjyen i et senere innlegg.

Jeg anbefaler varmt en raftingtur i Saltstraumen om du ikke er redd på sjøen,  men du bør ha godt hjerte, rimelig brukbar helse,  og følge oppfordringene til båtfører!
Saltstraumen ER farlig hvis man ikke viser naturkreftene respekt.

Dra ikke  ut på egenhånd i Saltstraumen med privat fritidsbåt! 
Saltstraumen byr  på mange  spektakulære opplevelser, og du vil ikke angre om du bruker tid her i denne  særegne oasen!

Siden dette er et NIB- innlegg,  lenker jeg  til mitt forrige innlegg om Saltstraumen. 

Saltstraumen Adventure har laget DENNE FILMEN som viser Sea rafting, og jeg anbefaler deg å se den! 

God fornøyelse i verdenes sterkeste malstraum!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han mente at Saxo Banks tempofantom Fabian Cancellara var skyld i at Thor Hushovd ikke vant den grønne trøya i år. Jeg er uenig i hans analyse. Cancellara tok ingen avgjørelse. Det gjorde arrangøren. Og Hushovds spurtform var ikke god nok i  år til at han fortjente trøya. Husk at han nylig har vært skadet!

Derfor fristet det meg over evne å legge ut bilde av dette sommerkveldsbildet av
Pariserhjulet i Spa. 
Syklistene var vitterlig på vei til Paris da de havarerte, nesten alle sammen, bortsett fra Fabian Cancellara og Thor Hushovd, utenfor Spa i Ardennene.

Spa har dessuten verdens eldste Kasino.

Og lykkehjulet snurret noe forskjellig for de ulike rytterne.
Men til Paris kom de, de fleste av dem i alle fall.

Forøvrig er Spa en vakker by med en interessant historie og verdens beste kildevann, og jeg anbefaler varmt et besøk i Spa.

Begrepet” Spa” i betydning velværebad stammer fra denne byen.

 Her har  mennesker helt siden middelalderen kommet for å oppsøke de helsebringende kildene.
Her er det ftemdeles veldig flott å være!

Men hold deg unna de skarpeste svingene om du har tenkt å sykle på våt asfalt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

  Hvis Nederland skulle vinne årets store VM-finale i fotball mot Spania, blir det første gang de tar hjem trofeet til Holland.  I glede over Nederlands finaleplass legger jeg  inn noen bilder  fra kanalene i Amsterdam, men innlegget handler minst like mye om fotballfinalen som om kanalene., og det er egentlig ikke så mye å si om hvert bilde. De taler vel stort sett for seg selv.

Hollenderne er for tiden euforisk av ren finalelykke, og jeg er sikker på at de vil se tilbake på VM 2010 med glede selv om Spania skulle bli for sterke for dem i finalen. Oranje må nok spille over evne hvis de skal slå spanjolene som har verdens beste spillerstall og matchvinnere over hele banen. Jeg elsker Oranje, men jeg var kollossalt imponert over Spanias storspill mot Tyskland i semifinalen. Ikke minst defensivt var de formidable.

 Når jeg er i Amsterdam. lurer jeg av og til hvordan det er å bo på en av kanalene, slik mange faktisk gjør. Det skulle vært morsomt å prøve det, i alle fall i noen sommeruker.

 Beboerne på denne husbåten har tydeligvis grønne fingre og liker å ha det frodig i sitt flytende hjem. Jeg synes livet på kanalene i Amsterdam har en trivelig og avslappet sjarm.

Sannelig fikk vi øye på en båt med svensk flagg, men så liten som den er, blir den neppe brukt til bolig.

Jeg har vært begeistret for  nederlandsk fotball så lenge jeg kan huske, og siden jeg har bodd noen år i Limburg og blitt kjent med nederlandsk lynne og kultur, har jeg også en sterk følelsesmessig tilknytning til De laage landen,  både Belgia og Nederland, og jeg unner virkelig Oranje den store pokalen på søndag.

Tungt lastet? Ikke mer fribord enn høyst nødvendig her, men vi får gå ut fra at alle ombord er svømmedyktige.

I motsetning til katolske Belgia, er Nederland  religiøst fragmentert. Her er både luthersk og ikke minst kalvinistisk protestantisme. Kirken i bildet her er protestantisk, men om den er luthersk eller kalvinistisk er jeg ikke sikker på. Kanskje noen vet det og kan fortelle det?

Vincent van Gogh er en av mine desiderte favorittmalere.  Her i Amsterdam finnes Van Gogh-museumet som jeg har besøkt flere ganger og faktisk setter like høyt som Rijksmuseum og som jeg sterkt vil anbefale! Denne broen gir meg assosiasjoner til et av Van Goghs bilder, nemlig broen som jeg tror han malte i Arles.

Hollenderne har tradisjoner som en stolt sjøfartsnasjon, og denne skuta vitner om gammel sjøfartshistorie. Nå gjenstår det å se hvem som blir stoltest når fotballfinalen er over på søndag.  Hjernen min tipper at Spania vinner. Om Spania med sitt fantastiske mannskap vinner en fortjent seier, kommer jeg nok til å glede meg med dem, ikke minst fordi jeg har mange venner i Spania som er Spaniasupportere på sin hals, men aller helst, inne i hjertet mitt, kjenner jeg at jeg håper på et lite fotballmirakel  selv om blekkspruten Paul har spådd spansk seier.

 Jeg håper at  kaptein Giovanni van Bronckhorst , som scoret et av turneringens flotteste mål i semifinalen mot Uruguay, og som i finalen spiller  sin avskjedskamp for  landslaget,  på vegne av ORANJE  skal kunne løfte pokalen i været.

Hup, Holland, hup! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dunquerke i Frankrike, ved Atlanterhavet, eller rettere sagt  ved Den engelske kanal, er kjent for to ting. Det første er Kapervirksomheten som har gjort Jean Bart til en helt i byen, og som er viktig i byen Dunquerkes selvforståelse. Derfor begynner jeg dette innlegget med et bildet av statuen over av ham.
Men det Dunquerke er verdenskjent for, er betydningen byen her med sanddynene mot havet fikk under Den Andre Verdenskrig.

Her, ved disse idylliske strendene, med sanddynene som har gitt byen sitt navn,   foregikk et av krigens største dramaer. Under det store slaget i mai 1940  mellom Tyskland og de allierte,  led de allierte  et stort militært nederlag mot en overlegen fiende. Men hendelsene i Dunquerke er likevel noe engelsmenn husker svært  godt, og med stolthet.

Winston Churchill kalte dramaet i Dunquerke både for det største militære nederlag på århundrerer, men også for krigens største mirakel. Hvordan kunne det henge sammen? Jo, det militære nederlag på Frankrikes kyst var totalt og absolutt. De tyske styrker feide  over de allierte, som besto av franskmenn, belgiere og engelskmenn, og tyskerne var fullstendig overlegne militært. De allierte hadde  undervurdert tyskernes slagkraft.

Men evakueringen av styrkene kan likevel fortjene betegnelsen “mirakel”. Man hadde ikke regnet med at man skulle klare å evakuere mer enn høyst 45.000 soldater før man mistet brohodet. og før  svært mange soldaters liv gikk tapt.  I England fryktet man at et stort tap av soldater på den franske kysten skulle gjøre det enklere for tyskerne å invadere England. Men takket være sammenfall av flere omstendigher,  -stor innsats både av krigsskip, småbåter fra Dunquerke, private båter og  livsviktig flystøtte fra Royal Air Force, (RAF), kombinert med tysk nøling, ble 338.226 soldater reddet og evakuert På disse langgrunne strendene kunne ikke store skip gå inn, så det var nødvendig med små båter som kunne operere på grunt vann. Soldater vasset langt utover og sto til hodet i vann mens de ventet på å bli reddet ombord i fartøyene som kom til unnsetning.

Redningsoperasjonen hadde kodenavnet Dynamo. Klikk på lenken om du vil vite mer om denne krigshistoriske bragden.  Soldatene som ble reddet ut fra Frankrike, deltok senere i forsvaret av England, og  disse soldatene hadde en avgjørende betydning for den videre krigen mot nazismen.  Kombinert med det moralske løftet som britene fikk, var  de en viktig faktor som hindret tysk invasjon.

Hadde tyskerne fått fotfeste i London, kan vi tenke oss at krigen kunne ha fått et helt annerledes utfall. Når man er på den lange, lange stranden her ved kysten en fredelig ettermiddag på forsommeren, er det vanskelig å forestille seg dramatikken som utspilte seg her  fra 26. mai til 4. juni. Men vi vet at den enestående redningsinnsatsen fikk avgjørende betydning for krigens utfall, og når jeg står her, fylles jeg av ydmykhet ved tanken på det heltemot og den innsats som både soldater, offiserer og sivile gjorde.

Ikke alle ble reddet og evakuert. Her er gravstedet for dem som mistet livet  i Dunquerke.

Den store kirken i Dunquerke. Sankt Elegius.

Kirken innvendig. Dunquerke betyr “sanddynekirke” og henspeiler både på sandstrendene og kirken.

I dag, fjerde juni, i den fineste forsommeren,  er det nøyaktig 70 år siden evakueringen av de allierte soldatene var fullført. Fordi tyskerne stengte havna for sent og takket være stor innsats av alt fra militære skip til private småbåter ble nederlaget i Dunquerke vendt til seier på lengre sikt.  Derfor er “Ånden fra Dunquerke” et begrep i britisk  mentalitet.

I våre dager er det mange badegjester i byen, selv om den massive turistinvasjonen ikke kommer før i juli,  og siden Dunquerke ligger i et tett befolket strøk og mange ønsker å ha badeferien her, er ikke alle turistblokker  nettopp  noen fryd for øyet. Men det er som historisk sted Dunquerke er interessant.

Vi har  god grunn til å takke alle de som deltok i evakueringen av Dunquerke, og på  denne dagen, 4. juni, nøyaktig 70 år etter verdensdramaet, vil jeg gjerne minnes heltene som kjempet mot tysk invasjon i England og dermed forhindret nazismens seier i Europa.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå i pinsen feirer kristenheten Kirkens Bursdag. Bildene som ledsager dette pinseinnlegget er alle fra Peterskirken i Roma. 
Dette første bildet av Vatikanet er tatt fra Engelsborgen, Castel Sant’Angelo.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge  Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Disippelen Peter holdt da en  kjent og oppsiktsvekkende tale der han formidlet det som skulle bli kirkens hovedlære. Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.
De ble døpt, og gjennom denne  første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke . Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite.   Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss. Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom “Troens øyne.”  Lukas var øyenvitne til det som hendte, og  han fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus. Derfor er han sannsynligvis den mest pålitelige kilden i NT. Han var med som lege på Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.
Og det vi sikkert vet, er at det skjedde en radikal forvandling med Jesu displer: Etter Jesu død, var de motløse , skuffet, usikre og redde, men nå reiste de seg, fikk frimodighet og pågangsmot. og de begynte  å forkynne evangeliet. De talte uten frykt for makthavere,  og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.
Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle fiskerne holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter og  utføre disse enestående handlinger?
Størst betydning blant de første kristne misjonærer fikk Paulus og Peter.
Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og  Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som  forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølgere til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn.

Da Stefanus, den første kjente kristne martyr, ble steinet til døde, bifalt, Saulus, han som senere skulle bli Paulus, steiningen. Han var en nidkjær forfølger av kristne aktivister. Men på veien til Damaskus hadde han en gjennomgripende opplevelse som  forvandlet ham, gjorde ham til en  kristen og  til den som ved misjonering og i skrift sammen med Peter 
omskapte kristendommen fra sektreligion til UNIVERSELL (katolsk) religion.

Grunnsteinene til Kirken ble altså ikke lagt av perfekte mennesker med uklanderlig livsførsel, men av fornektere, tvilere og forfølgere.
Kirken, som alle andre organisasjoner, er sammensatt av feilbarlige mennesker, i oldtiden og i dag. Men troen på Kristus svekkes ikke av feilsteg som mennesker i kirkens tjeneste gjør. Det er Kristus som er hjørnesteinen i Kirken og i den kristne tro og tilbedelse.

Apostelens gjerninger forteller om de første kirkefedrenes handlinger, og vi kan også lese at Peter helbredet syke, og at han hevdet å gjøre det i  Guds navn. For meg er det ikke spesielt vanskelig å tro at Peter kunne helbrede. Healere finnes i dag også.
Det var gjennom sitt enestående mot og sine handlinger og på bakgrunn av Jesu ønsker at Peter ble biskop i Roma, og den fremste blant likemenn, altså den første pave.

På sine reiser kom Peter til Roma. Hans forkynnelse gjorde et dypt inntrykk, og mange lot seg døpe. Men eliten i Roma så med skepsis, og etter hvert med forferdelse på denne nye bevegelsen. Da Roma brant i år 64 under keiser Nero,  fikk de kristne skylden for bybrannen.
Peter  ble korsfestet av keiser Nero under de første store kristendomsforfølgelsene. Peterskirken ble reist over apostelen Peters grav.

Høyalteret, (i bakgrunnen) er bygd over Peters grav.

Her er statuen av Peter og pilgrimer går forbi og berører statuens fot.

Ved dette alteret feirer paven og hans medhjelpere messen på spesielle helligdager, som julenattsmessen. (Som jeg forøvrig deltok på sist jul. En uforglemmelig opplevelse.)

 Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam, et tibi dabo claves regni coelorum står det i Peterkirkens kuppel.”Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke.”

Duen og pinsen  symboliserer  fred, frihet og samhørighet og gjenspeiler den universelle enhet rundt Kristus.

Peter har naturligvis en fremtredende plass i Peterskirken. Men katolikker tilber verken Peter eller paven.

Engletroen lever i Kirken, men vingene er et utslag av kunstnerisk frihet. I de fleste tilfeller der engler opptrer i Bibelen, er de vingeløse.  Engel betyr rett og slett “budbringer”, og i følge Bibelen, (og også Koranen) opptrer de når de skal bringe viktige nyheter fra Gud. Troen på engler er fellesgods for jøder, kristne og muslimer.

Verdens mest berømte pieta. (Maria i sorg over Jesu døde legeme) Av Michelangelo. Dessverre er  bildet ikke  godt, for dette kunstverket er passet godt på, og man kommer ikke nært inn på det. Hvis du googler, vil du finne profesjonelle bilder av dette betagende kunstverket .

Matt16, vers 13- 19  er  klassiske bibelvers for Peters særstilling  i Kirken. Jeg gjengir dem ordrett:
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?»

Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Peter betyr Klippe, og Peter fikk overrakt nøkkelmakten i Kirken. Denne makten er symbolisert i  Peterskirkens stiliserte gulvnøkler og gjennom pavene som har fulgt etter Peter.. Den katolske kirke er ikke mystisk og fremmed. “Katolsk” betyr simpelten “alminnelig, universell”, – kirken for alle – med andre ord.

Her fra Peterskirken  ser vi utover både Vatikanet og deler av Roma, og til venstre, ved Tibern, ser vi Engelsborgen, der jeg tok det første bildet i dette pinseinnlegget.

Det har vært mye snakk om Vatikanet og Kirken i det siste, og jeg har nesten inntrykk av at Vatikanet er et skjellord for enkelte lutheranere og sekulære nordmenn.
Det er trist. Skal vi  forstå Kirken, må vi se på Kirkens lange historie.
Peterskirken er ikke en katedral og den er heller ikke domkirke i Roma.
Selv om Laterankirken er Romas domkirke, er Peterskirken likevel  midtpunkt i den katolske verden og derfor også i den kristne verden.
Vatikanstaten er forøvrig en ung stat. Den ble dannet i 1929 som resultat av Lateranoverenskomsten.

Jeg vet ikke hva som er sannheten om Jesus fra Nasaret, men helt sikkert er det at en liten gruppe fattige og uskolerte apostler gjennom sine opplevelser, sin tro, sin kjærlighet, sitt mot og sin utrettelige aktivitet, på tross av forfølgelser,  represalier, mishandling og martyrium, spredte budskapet om tømmermannssønnen så overbevisende at kristendommen ble Verdens dominerende religion. Denne kristendommen var og er  den Universelle, altså den KATOLSKE.
Bragden til disse fiskerne,  de som har fått hedersbetegnelsen “Kirkefedrene,” er i seg selv et mysterium og et under.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Han visste ikke hvordan han skulle komme hjem. Togene var jo fulle. Men han hadde laptop med, og han leste VG.
Og  takket være VGs flotte haikesentral  er han og en fornøyd gjeng nordmenn nå på vei hjem fra Italia til Norge med buss. De startet  i natt, – natt til søndag. Haikesentralen er en genial oppfinnelse, sier busshaikerne, som er lettet over at de ikke lenger er askefast og  som nå kanskje allerede er nord for Alpene. De regner med at de kommer til Oslo i løpet av mandagen.

Min Bodø-venn prøver gjerne haikesentralen fra Oslo til Bodø også. Hvis det ikke likevel kan gå fly fra Gardermoen. Fra Firenze til Bodø er det 3500 km å kjøre. Lang tur, men med optimisme og godt humør går det bra.

 Toget fra Oslo til Bodø er naturligvis også et godt alternativ, hvis det er ledig plass. Men jeg vet at busshaikerne, som i utgangspunktet ikke kjente hverandre fra før, og som skal videre fra Oslo, vil undersøke haikesentralen når bussturen er over.

Bodø-mannen på VG-haik reiste fra Toscana, og  håper å komme til Bodø og Børvasstindene i Bodø med utsikt til Saltstraumen, som siste bilde viser,  i løpet av tirsdagen. 

Takk til VG for et fint initativ i dugnaden for å hjelpe mennesker frem dit de skal når flyene står på bakken!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pollestad luftet selv ut i Aftenposten, og fortalte om det “alle” visste, hans påståtte seksuelle overgrep mot Reidar Voiht.  Her kan leseren også  få en anelse om  mobbingen som enkelte maktpersoner har utsatt  Pollestad for i over 20 år.

Mange mennesker, (og jeg er en av dem,) anser Pollestad som den mest begavete, kunnskapsrike,interessante, positive, humørfylte og inkluderende prest i Kirken. Han har en dyp menneskekunnskap, svært god sosial forståelse og empati. Han har usedvanlige evner til å sette seg inn i medmenneskers sted, til å gi gode råd, og til å forstå og tilgi mennesker.

Han er den eneste nålevende norske prest som har skrevet bøker som har angått vanlige mennesker. Han har gjennom sitt forfatterskap fått både lutheranere og kirkefremmede i tale. Mens andre skriver for en liten indre krets, skriver han for oss alle. Takk til Pollestad for hans glitrende forfatterskap! Jeg håper han snart utgir mer.

Han har i årevis vært en inspirerende reiseleder til Roma og på Hurtigruten og har holdt utallige foredrag rundt omkring i landet, og i andre land og verdensdeler.

Kort sagt: En ruvende personlighet i Kirken. Kirken trenger flere av hans slag.

Pollestad har dessuten vært kontroversiell. Han har både skriftlig og muntlig gitt uttrykk for meninger som ikke er mainstream i Kirken. Enkelte bøker har falt noen tungt for brystet. Blant annet har han et mer liberalt og moderne homofilisyn enn prester flest, han har i årevis svært klart talt Paven midt i mot når det gjelder kondombruk, ikke minst på grunn av Aidsepedimien i Afrika og han har også svært klart talt imot dem som med Bibelen i hånd forsvarer Israels rett til å gjøre hva de vil.

Han ble tydeligvis FOR populær og var for dyktig og kontroversiell for misunnelige middelmådigheter. Det er forstemmende at sjalu, smålige og dogmatiske mennesker skal rotte seg sammen mot den Ene som er et hode høyere enn dem.

Rent fysisk er han imidlertid et hode lavere enn Reidar Voiht, som han angivelig skulle ha gjort seksuelle tilnærmelser til.
Nå er “tilnærmelsene” (godnattklemmene) oppgradert til “Voldtektsforsøk!”

Når blir det “Fullbyrdet voldtekt”?

Reidar Voiht skulle altså ha blitt utsatt for voldtektsforsøk av Pollestad på Høvringen i august mens han var student.

Hvorfor i all verden reiser han da, helt frivillig, sammen med Pollestad til Roma og deler rom med ham i oktober samme år?

Et merkelig valg  hvis han var et voldtektsoffer. Det er lite troverdig at han oppfattet Pollestad som noen seksuell trussel eller at han ble overfalt på Høvringen.
Hvorfor politianmeldte han ikke Pollestad for 15 år siden, hvis det var noe å anmelde? Hvorfor har Voiht behov for å ikle seg offerrollen NÅ?

Pollestads motstandere ville ha ham vekk. Ikke på grunn av “seksuelt misbruk”, men fordi han ikke passet inn i noen A4-form, fordi han var kontroversielt og fordi folk lyttet på hva han sa og leste det han skrev. I dette renkespillet ble Reidar Voiht en nyttig idiot.
Voiht ble trodd, leser vi. Ja, han ble trodd av mennesker som ville tro ham fordi de ville skade Pollestad og marginalisere hans innflytelse.

En annen uredelig sammensausing: Tidligere biskop  Müller har tilstått overgrep mot en mindreårig ministrant. Andre saker om overgrep mot mindreårige har blitt avdekket. Det er godt at dette kommer frem i lyset og at Kirken blir åpen her, at de reelle ofre får oppreisning og at de reelle overgriperne får straff.

I  DENNE sammenhengen passer det altså Reidar Voiht å “stå frem” som Pollestads “offer” til aviser som selvsagt ser salgspotensialet i slike “avsløringer”.

Maken til uredelighet! Uansett hvordan Voiht oppfattet Pollestads handlinger: Det er spekulativt og nedrig å blande hendelser mellom voksne menn inn i saker som omhandler  overgrep mot barn, om pedofili.
Det er en utilatelig og nærmest utilgivelig oppførsel mot en tidligere venn!

Har Voiht og de kreftene som står Pollestad i mot, glemt det åttende bud?

Du  skal ikke vitne falskt mot din neste!

Når Lars Roar Langslet, som kjenner Pollestad,  i VG tillater seg å korrigere feilopplysninger og fortelle om konspirasjonen mot Pollestad, får han refs  av en partifelle som ikke kjenner saken.

Jeg  synes det er flott  at kompetente mennesker og eldre katolikker som Lars Roar Langslet tar til orde mot forhåndsdømmingen.

Jeg skjønner at Pollestad i frustrasjon sa opp prestestillingen i Tønsberg, men synes det var trist.
Trist for de troende i Vestfold.

Jeg forstår at Pollestad nå har nedlagt sitt embete som prest i et land der en klem blir til Voldtekstsforsøk.
Men det er trist. Trist både for de troende og for venner av Kirken i Norge.

Ingen middelmådigheter vil klare å knekke den store innflytelsen Kjell Arild Pollestad har og det han har betydd og stadig betyr for svært mange mennesker !

Nå venter vi bare på flere gode, stimulerende, humoristiske og tankevekkende bøker fra Pollestads hånd.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pietaen viser Marias og tre andre kvinners sorg over Jesu døde legeme.

Kunstverk som fremstiller Marias sorg griper meg fordi denne sorgen har et universelt og allmenngyldig uttrykk,   som ikke bare viser en hver mors sorg og fortvilelse , men i bunn og grunn viser essensen av all sorg. Dessuten er fortellingen om Jesu lidelseshistorie sterk og gripende.

 Men hvilke kvinner er sammen med Moder Maria? I kunsten bli Maria fremstilt i blått og rødt, vanligvis i blå kappe. Her er det to kvinner som kan fremstille Maria. Kvinnen ved Jesu hode og kvinnen som sitter med foldete hender der lyset kommer ned på ansiktet hennes.  Min hypotese er at de to kvinnene skal fremstille  henholdsvis Maria og Maria Magdalena, dvs at kunsteren her har gitt Maria Magdalena like høy status  som Moder Maria. Kvinnen ved Jesu hode virker yngst og skal nok fremstille Maria Magdalena. Det faktum at vi finner dette kunstverket i den viktigste og vakreste  Mariakirke i renessansebyen Firenze, styrker hypotesen.

Her er  et  Stabat Mater- maleri som henger på Uffizimuseumet i Firenze.  En kvinne står i sorg ved Jesu kors.
Men: Hvem er hun?

Er denne  unge  sørgende kvinnen ved korset Jesu mor? Eller ser vi Moder Maria i bakgrunnen? Begge kvinnene er kledd i Marias farger.  Kan det være at kunsteren her vil vise den kvinnen som sto Jesus aller nærmest, Maria Magdalena,  i forgrunnen ved korset,  og gjennom fargebruken vise hennes betydning?  Legg merke til kvinnens frodige former!  Det avviker fra vanlig fremstilling av Maria.
Kan vi  ane at hun er med barn?

I Santa Spirito-kirken, fremdeles i Firenze,  finner vi denne altertavlen:

Kvinnene ved korset er vanskelig å identifisere, de er ikke kledd i Marias farger,  men legg merke til kvinnen nede i bildet!
En gravid kvinne. I en hellig sirkel. Med vid kappe som kan romme en voksende mage. Hva har hun i sin høyre hånd?
Er det kunsterens bilde av Maria Magdalena? Jeg tror det. Disse kunsterne formidler at Jesus var gift og at hans barn ville leve videre gjennom Maria Magdalena.

Kan  Stabat Mater  gjelde TO  kvinner som ” sto der,  fylt av smerte” ?  Hun som var  Jesu mor og hun som skulle bli mor til hans barn?

Dette er jo kjente tanker, siden det var et element i Da Vinci koden av Dan Brown, bestseller for noen år tilbake.  Fordi denne romanen inneholder nokså mye usannsynlig, kan man være fristet til å avfeie alt som tøys og tull. Men hvorfor skulle ikke Jesus være gift? Alle jøder giftet seg, og i flere evangelier som ikke fikk plass i Bibelen, finnes belegg for at Jesus og Maria Magdalena var ektefolk. Disse evangeliene passet ikke inn i den rådende teologien som hadde utkrystallisert seg på 300-tallet, og ble derfor fortiet.

Flere kjente kunstere , ikke minst renessansekunstnere med tilknytning til Firenze, mente å vite at Maria Magdalena ikke bare var Jesu fremste Apostel, men også hans kone og mor til hans barn.

De mest kjente av disse Firenzekunstnerne var Michelangelo, Rafael,  Botticelli og  – - –  Leonardo da Vinci!

(Første sats av  Pergolelis Stabat Mater ,    med Andreas Scholl og Barbara Bonney. Vidunderlig musikk.  Trist i sin medlidenhet med Maria, men likevel betagende.
  Pergolesi ble bare 26 år gammel, og  Stabat Mater var det siste han skrev før han døde.  

http://www.youtube.com/watch?v=_2zc0wTORSI&feature=related)

Hvilken kvinne er Stabat Mater egentlig til?
  Jesu mor?
Eller kan det handle om en sørgende kvinne som ser sin ektefelle  lide korsdøden?

Maria Magdalena?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum ble til.

Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som ble jevnet med jorden omkring år 70.

Når vi vet at romerne var svært tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og ikke blandet seg nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene, kan det synes underlig. Men noe nytt hadde skjedd:

Den nye kristne troen var på fremmarsj, Paulus og Peter hadde begynt på sine misjonsreiser. 

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de “tradisjonelle” jødene og de messianske jøder, (som senere ble kalt kristne), oppfattet at jødene ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste på innstendig anmodning  av de selsamme jøder. Da ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet. Dessuten hadde “radikale politiske jøder” i Jerusalem  prøvd å gjøre opprør mot romerne, og reaksjonen lot ikke vente på seg:
Jerusalem ble ødelagt  og jødenes tilværelse i diaspora var et faktum.

 
Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.

Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder? 
Nei, selvfølgelig ikke.
Alle handlinger må sees i lys av sin samtid.
Jødene steinet dem som brøt Jahves bud og de korsfestet forbrytere. Men fordi jødene var et fattig og marginalt folk i imperiet, ble virksomheten deres stort sett oversett.

 Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, heksebrenning og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig “bevis” på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst.
Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.
Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana.

Kanskje vi bent frem kunne lære noe av  romerne?

Uansett hvor vi føler oss hjemme livssynsmessig:

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Det er nok å se på hva etniske motsetninger  og zionismen i  Midt-Østen har ført til av elendighet til for å forstå det.  Før Israels lovstridige okkupasjon og nybygging tar slutt, blir det ikke fred.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om,  kan lære å leve fredelig sammen.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode.

Jeg ønsker alle en god og  fredelig  påskeferie!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men så, i dag, kom jeg på at det finnes en VGB-blogger som jeg ikke bare “kunne ha falt for”, men som jeg faktisk elsker. Jeg hadde bare glemt det. Nei, jeg har ikke glemt at jeg elsker ham, men jeg hadde glemt at han har blogg på VGB.

Ti   grunner til at jeg elsker ham:

1. Han er vennlig, hjelpsom, god og empatisk.

2.Jeg vet at han er der for meg både når livet leker og når jeg har det vondt . Han gleder seg med meg når jeg er glad, og er til  trøst og styrke for meg når jeg sørger eller er syk.

2. Han er morsom, blid og har en godt utviklet  humoristisk sans.

3. Det skader heller ikke at vi deler samme politiske grunnholdning, men det er ikke avgjørende.

4. Han er liberal, trives med mangfold, er utpreget sosial og har venner fra mange ulike miljøer. Han synes heldigvis ikke at alle bør leve som ham, men respekterer og liker folk som de er. Det er i mine øyne en uvurderlig egenskap.

5. Han er svært musikalsk, men jeg vil ikke påstå at han og jeg har samme musikksmak. Han spiller gjerne musikk for meg, analyserer den og gjør sitt beste for å få meg til å innse hvor fantastisk musikken han liker  egentlig er. Foreløpig har han bare lyktes måtelig i dette prosjektet. 

6. Vi kan skravle sammen og delvis i munnen på hverandre om alt mulig, fra hverdagsdiskusjoner til laaaange samtaler om samfunn, musikk, religion og livssyn, og gjerne til langt på natt. 

7. Han er en glimrende og engasjert  kokk, og jeg elsker å spise delikatesser som han har tilberedt.

8. Han er Bodø/Glimt-patriot, og har drevet mye miljøskapende arbeid for Glimt i Sør. (GLIS)

9. Andre grunner til at jeg elsker ham, hører den private sfære til.  Jeg har elsket ham siden han ble født, og er sikker på at jeg kommer til å elske ham livet ut.

10. Han er min sønn.

Hvilket nick blogger han så under når han en sjelden gang viser seg på bloggen? Nei, det får folk som leser dette, eventuelt finne ut selv, men jeg kan gi noen  tips:

Han står på listen min over Friends.

Han er nok ukjent som blogger her på VGB for de aller fleste.

Han opprettet sin blogg på VGB i mai 2006 og skrev sitt foreløpig siste innlegg her i juli 2009.

Her “hjelper han til” med bilvask en gang i sin pure ungdom.

Jeg vil ikke utfordre noen til å fortsette denne stafetten.  :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi ankom Petersplassen tre timer før messen skulle begynne, men likevel var vi blant de siste som fikk sitteplass. Og billettene våre til messen var bestilt nesten et år i forveien.  De tre timene på Petersplassen tilbrakte vi stort sett  i regnvær under paraplyer. Som dette bildet viser, var det nokså vått. Jeg opplevde en særegen sjarm , stemning og tilhørighet ved å stå i kø sammen med så  mange mennesker fra alle verdenshjørner og kulturer  og høre så mange språk  på en gang, og husker i grunnen ventetiden og køen like godt som selve messen.  Mange mennesker som ikke fikk plass i Peterskirken, satt ute på plassen i regnet under messen og fulgte med på storskjerm. Jeg lurer på hvor mange som ble forkjølt dagen etter. 

Petersplassen har selvfølgelig sin egen julekrybbe, og  her kan vi se en del av krybben i regnet.  Jeg er klar over at det er i seneste laget å vise julebilder nå i mars, men er det ikke slik at jula varer helt til påske?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette bildet er fra Aachen i Tyskland. Vi var på vandring i bykjernen fordi vi skulle besøke en bokhandel i særklasse og oppleve den berømte
 Aachenkatedralen som forøvrig står på UNESCOs verdensarvliste. . På veien gikk vi forbi mange fine kunstverk og statuer, blant annet av denne ridderstatuen. Jeg syntes den var så fin og naturtro at jeg ikke kunne la være å fotografere den.

Da vi hadde vært  i bokhandleren og i katedralen, gikk vi tilbake samme vei, men hva så vi da? 

 Jo, både den statuen vi oppdaget tidligere og en annen statue hadde tatt seg en røykepause på hjørnet. Snakk om å bli overrasket!

Jeg følte meg ganske “blond i hodet” da.  Narret trill rundt.

Og la merke til at begge statuene hadde esker for pengegaver med seg. De hadde tydeligvis gjort statuetilværelsen til levebrød.

Men samtidig  lurer jeg på hvordan det er å stå musestille i timesvis for å agere statue og ha så mye maling på kroppen. Det må da være en tung jobb med stor statisk belastning? Ikke rart at de trengte en røykepause – en pause som gjorde at jeg mistet min illusjon, omtrent som når et barn oppdager at Julenissen bare er onkel Hans som har kledd seg ut. :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En vakker maidag i år dro vi en tur til Stavern i Vestfold. Når mørketida nærmer seg her nord, synes jeg det er deilig å ta frem bilder fra den spede nordiske forsommeren med blomstrende trær som bærer bud om en blond nordisk sommer.

Tidligere hette byen Fredriksvern fordi Fredrik 5 bygde marinebase og orlogsstasjons her.  I 1930 fikk byen navnet Stavern. Krig med Sverige var en trussel man ikke kunne utelukke.
Kanon under blomstrende hegg.

Kanal på Fredriksvern.

Blomstrende trær, en fryd for alle sanser. Særlig når det er i begynnelsen av mai og man kommer fra et enda vinterlig Nordland.

Fra orlogstasjonen.

Over mot Citadelløya.

Klar for ny båtsesong.

Staverngult. Oppbevaringsrom for krigsskip til høyre.

Her ser vi mot inngangspartiet til Fredriksvern Heldigvis har dette stedet nå bare historisk interesse. Med det minner meg på min utopiske ønskedrøm:

Et gjenforent Skandinavia. Norge og Sverige sammenslått som et rike, i EU, ville blitt et land med mye større tyngde og gjennomslagskraft enn det begge land klarer hver for seg.

Derfor slutter jeg dette innlegget med et lite “titt- titt, her er vi”-bilde fra Bohuslän festning fra juni i år. Dette bildet er nesten identisk med det bildet jeg har profilbildet mitt fra.

Svenskene trengte nok festningen både for å forsvare seg mot ville nordmenn og mektige dansker. Men nå er kanskje tiden inne for å tenke på et forent rike  mellom to naboland? Et Skandinavia i EU.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

11/11 kl.11.00.
Innholdstunge tall som markerer avslutningen på første verdenskrig. I blodbadet mellom 1914 og 1918 omkom 8,5 millioner soldater og 6,5 millioner sivile , og det før våre dagers skrekkelige moderne våpen var oppfunnet.  Krigen hadde store konsekvenser for mange land, men jeg konsentrerer meg om Belgia nå, Belgia som fikk så hard medfart fordi landet ligger der det ligger. Både under første og andre verdenskrig pågikk harde kamper i Ardennene, kamper som ble avgjørende for utfallet av begge kriger.

Belgia ligger i hjertet av Europa, mellom Tyskland, Frankrike og England, og derfor ble det belgiske folk, som bare ønsket å leve i fred i sin unge stat, trukket inn i krigen mot sin vilje. Da tyskerne invaderte Belgia for å få et brohode mot Frankrike, erklærte England krig mot Tyskland. Krigen mellom stormaktene ble i stor grad utspilt på belgisk territorium, der Vestfronten lå, med ufattelig mange døde og sårete  og store ødeleggelser av belgiske byer, landsbyer, kunst og arkitektur etter den årelange skyttergravskrigen. Ardennene og Vlanderen er gjennomtrukket av blod og fyllt med hundretusener av likrester.

Dette bildet er fra byen Spa i Ardennene, Spa, byen som har fått velværesentre rundt om i verden oppkalt etter seg og som huser Europas eldste kasino.  I området rundt Spa finnes helsebringende kildevann, Spa var et ekslusivt kursted for Europas overklasse, adelige og kongelige, og det har vært kurbad der helt siden romertiden.  I dag tilbyr byen kurbad for alle. Kildevannet på flaske, som heter Spa, er etter min mening verdens beste flaskevann, og er en kjent merkevare.  Ellers er Spa kjent for sin Formel I- bane.

Minnesmerket hedrer heltene fra begge verdenskriger. Bildet tok jeg en vakker sommerkveld i år. Vi kom tilfeldigvis forbi, og tankene våre vandret fra den deilige dagen og til det belgiske folks historiske sjebne.  Jeg tenker  med glede tilbake på alle gangene jeg har deltatt på 11/11- feiringen i Belgia med mitt flügelhorn og opplevd hva markeringen betyr for belgierne.

Her, i Spa, hadde den tyske hær sitt hovedkvarter, med alt det innebar for denne vakre byen og omgivelsene.

Med god grunn ærer de sine helter!

Om krigen på Vestfronten kan man lese her.

Når man tenker på Belgias ufrivillig blodige krigshistorie, er det nærmest et under at de har klart å bevare sin verdifulle kunst, sin vakre arkitektur og sin vennlighet mot nabostatene.

Det var ikke uten grunn at Belgia ble et av de seks første landene i EEC, senere EU.

Klemt mellom  de gamle erkefiendene Tyskland og Frankrike og med England rett over kanalen, så de hvor viktig en fredsunion mellom gamle fiender ville være.

EU-land har ikke ført krig mot hverandre i den tiden organisasjonen  har eksistert!

I dag, 11/11, er det tid for ettertanke, og tid til å håpe at de menneskebarn som befolker kloden, kan arbeide sammen i fred i stedet for å fortsette krigene! Fredsprisvinner Barack Obama har store utfordringer i Irak og Afghanistan, to kriger som aldri skulle vært påbegynt, og som har utviklet seg til et mareritt for alle parter.

Vi har nettopp markert Murens fall i Berlin, og feiret at nåtidens  fredelige tyske folk endelig ble ett, og at murene mellom øst og vest i Europa falt. Men mange murer finnes fremdeles, særlig murer som stenger ute mennesker fra andre verdensdeler som ønsker å komme til Europa, enten som flyktninger, asyksøkere eller som arbeidssøkende. Jeg skulle ønske at vi hadde åpnere dører for disse menneskene. Store sosial og økonomiske forskjeller er med på å true fred og sikkerhet for oss alle. Jeg er sikker på at de fleste mennesker ønsker å leve i fred, både med sine naboer og med andre land.

Jeg tror at EU, tross sine mangler, vil bli en stadig viktigere aktør for fred og samarbeid.
Når skal Norge bli medlem i det europeiske fredsprosjekt?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil gjerne vise bilder fra en helt spesiell festival som finner sted hvert sjuende år i Tongeren, Belgias eldste by. En del av festivalen er en stor prosesjon som starter i Kastanjewahl i nærheten av Begijnhof som vi ser et bilde av her. Festivalen er til ære for jomfru Maria, “onze lieve vrouw”, som blir kronet til Himmeldronning, og har røtter helt tilbake til middelalderen. Tongeren har den eldste Maria-basilika nord for Alpene. Det ligger mye historie bak denne festivalen. Selv om den i bunn og grunn er religiøs, er det også en tradsjonsfest og folklorefest, og alle er med, både praktiserende katolikker og andre.

En hest med ølreklame kommer aller først i prosesjonen. Kanskje ikke så rart, for belgisk øl er kanskje verdens beste. Tradisjon og folkefest er minst like viktig som religion under Kroningsfesten

Alle  jeg vet om i Limburg elsker Kroningsfesten i Tongeren, og folkefesten i de ni dagene festivalen varer, er enestående, med konserter, teaterforestillinger, utflukter , et livlig uteliv, god mat og drikke, markeder, flerkulturelle arrangementer og mye mer. Jeg tror de aller fleste finner mye de kan glede seg over på denne fantastiske festen. Bildene i dette innlegget er tatt fra prosesjonen. Den går hele fire ganger i løpet av festivalen, slik at så mange som mulig skal kunne til å oppleve den. Over 3000 sangere, musikere og skuespillere er med, nesten alle er amatører fra Tongeren. Dessuten er mange sysselsatt med å skape kostymer, med å lage CDer og DVDer, lage bøker og sørge for logistikken, slik at alle de tilreisende skal få plass og alt skal gli greit i en liten gammel by som skal ta imot over en halv million gjester. Det ligger et stort og imponerende arbeid bak hver vellykkede kroningsfestival.

Dette bildet av en romersk soldat indikerer at vi snakker om en religiøs festival, nemlig en festival som fremstiller jomfru Marias liv i lys av bibelfortellingene om Jesus og av katolsk tradisjon.

Her er en av gruppene samlet i Kastanjewahl før avgang. Denne gruppen formidler dogmet om den ubesmittede unnfangelse, altså at Maria var født uten synd. Jeg kan røpe at jeg faktisk har bodd i denne vakre gaten, og det er en sterk følelsesmessig opplevelse hver gang jeg ser kommer tilbake hit.

Tongeren teller i underkant av 30.000 innbyggere. Det er nesten utrolig at de kan mønstre over 3000 aktører, sangere og musikere både i de fire prosesjonene gjennom ni dager og i de fire store kveldsforestillingene, og i de andre evenementene, og det kommer over en halv million tilskuere fra inn-og utland for å oppleve denne enestående festivaluka som er lite kjent i Norge.

Et trommekorps og en flaggborg av jenter fra en av byens skoler går i spissen for prosesjonen.

Før gruppene kommer, bærer geistlige noen av Basilikaens skatter.

Her kommer den unge jomfru Maria som får bebudelse av engelen Gabriel med beskjed om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Den skal tidlig krøkes som god festivaldeltaker skal bli. Innslaget av barn og unge i prosesjonen var betydelig.

Dette er en del av den gruppa som gestalter Marias besøk hos slektningen Elisabeth. Kvinnen i forgrunnen til høyre med oppsatt hår spiller Elisabeth som i følge bibelhistorien ble gravid i moden alder. Her venter de i Kastanjewahl på å stille opp for å starte prosesjonen.

Elisabeth og Zakarias. I følge bibelhistorien ble Elisabeth gravid i høy alder, og ble mor til døperen Johannes. Den gravide Maria besøkte sin slektning.

Juleevangeliet.  Jesu fødsel, den største gruppa, som talte over 500 deltakere i alle aldre. Her ser vi mange fine små barneengler. Jeg har en gang gestaltet hyrde i fødselsgruppa fordi jeg akkopagnerte sangerne med mitt flugelhorn sammen med 15 andre musikere.

Maria, Josef og Jesusbarnet. Etter vognen ser vi begynnelsen av hyrdeflokken.

Mange sauer og eseler deltok.

“Komt en juicht!” Kom å juble for at Kristus er født, synger gjeterne.

Med de tre vise menn i front her, ser vi en del av gjeterforsamlingen.

Mariaskikkelsen ble naturligvis gestaltet av forskjellige kvinner i de ulike gruppene, og man kan alltid skjelne Mariafiguren ut fra de andre, fordi Maria, i kroningsfestivalen som i kunsten, alltid opptrer i blå kappe med hvitt, eventuelt også litt rødt. Derfor er det altså Maria som sitter i vognen som eselet trekker. Men jeg kan ikke huske vilken gruppe dette var og hvilken historie fra Bibelen som de forestilte.

Jesus i tempelet som tolvåring. Foreldrene leter etter ham, og her på dette bildet finner de endelig sin sønn. Gutten som spilte den tolvårige Jesus gjorde det med overbevisning.

Fiskere ved Genesaretsjøen som siden ble Jesu apostler.

Jesus trer ut i offentligheten etter Johannesdåpen, og før han begynner sitt offentlige virke, tar han avskjed fra sin mor.

Et overblikk over folkemengden som Jesus taler til. Blant annet blir Bergprekenen anskueliggjort. Tale, sang, musikk og bevegelser kan dessverre ikke gjengis bare med bilder.

Jeg har både CD og DVD fra begivenhetene, og nå bør jeg kanskje lære meg hvordan man overfører musikk til blogg…

Bryllupet i Kana. En fortelling katolikker legger stor vekt på, for forvandlingen av vann til vin viser ikke bare at Jesus hdde makt til å sørge for at festen kunne fortsette.

Det foregriper også nadverden og det katolske nadverdsyn. Brudeparet med brudepiker og brudesvenner forrest i opptoget.

Dansere og musikere i bryllupet. Imponerende hvordan de få musikerne som spilte blokkfløyter og enkle trommer klarte å sette en flott musikalsk stemning.

Bak bryllupsmusikantene kommer kjøgemesteren med vinskjenkerne som bærer store vinkrukker.

Maria deltar selvfølgelig i bryllupet. (Bibelen nevner ikke noe om det, men det spiller ingen rolle for katolikkene. De fargelegger bibelfortellingene slik at de blir mer levende og gir Maria mer plass. Flott, synes jeg.) Maria finner Jesus og gir han beskjed om at han må ordne mer vin.

Jesus gjør som Maria sier, ber folket skjenke opp vann i krukkene, og vannet blir forandret til førsteklasses vin.

Påskefortellingen. Her blir langfredagspasjonen anskueliggjort, og vi opplever Jesu møte med lidelse og kors, de Kruiswegontmoeting.

Den store svarte trommens lyd virket uhyggelig og sjebnesvanger i det varme solskinnet.

Unge gutter fra en av de videregående skolene i Tongeren spilte de menige romerske soldater. Hver prosesjon tok flere timer, og det må ha vært fryktelig varmt inne i kostymene.

Via Dolorosa. Eric som spiller Jesus, gjør det for femte gang, og når vi vet at det går sju år mellom hver Kroningsfest, skjønner vi at han er en virkelig veteran. Han trener hardt fysisk før hver kroningsfestival for å være i form til rollen, for det er tungt å bære korset mange kilometer i timesvis  fire ganger og samtidig spille rollen som den lidende Jesus. I tillegg gestalter han og de andre deltakerne samme rolle på kveldsforestillingene. En maratoninnsats som han utfører særdeles godt og gripende.

Jesus faller under byrden av det tunge korset, og hans mor Maria iler til for å hjelpe ham, men soldatene jager henne bort.

Et sorgfullt farvel.

Jesus er kommet seg opp igjen. Bak de tre soldatene ser vi vennen, apostelen Johannes, en av de sørgende kvinner og vi kan skimte Maria.

Og folket roper opphisset ”"Korsfest ham” og “Gi oss Barabas.”

Tett ved korset. Johannes er ved Marias side. Langfredagsgruppa var gripende og gjorde et sterkt inntrykk.

Første påskedagsmorgen. To av kvinnene som sorgfulle går til graven for å salve Jesu legeme. Der møter de en engel som forteller dem at Jesus er stått opp og at de skal gå og fortelle det videre.

Engelen, den tomme graven og Maria synger en av  første påskedags jubelsanger. Alle sangene er spesialskrevet av komponister fra Tongeren og området rundt. Mange går igjen gjennom flere Kroningsfestivaler, men det komponeres alltid noen nye til hver festival.

Oppstandelsesgruppa med live akkopagnement av KF Vrije Burgers. Her trompeter og flugelhorn.

Lovsang fra gruppa som jubler over Jesu oppstandelse. Jeg har spilt med disse dyktige musikerne ved en tidligere kroningsfestival, selv om jeg ikke er katolikk og  ikke delte dogmene deres. Opplevelsen ble ikke mindre av den grunn. Et minne for livet for en agnostiker. Katolikkene kan dette med å lage store glade folkefester omkring sin religion.

Oversiktsbilde fra tribunen der vi satt den ene dagen. Jeg var tilskuer flere ganger, og har tatt bilder fra forskjellige posisjoner.

Pinse. De blåkledte er apostler, og Maria var i følge katolsk tradisjon sammen med disiplene da de fikk Den Hellige Ånd.

Dette er også en del av pinsegruppa. De synger om den varme, frihet, glede og broderskap som pinsen representerer. Man vektlegger global solidaritet og respekt for et hvert livssyn. Ingen trusler om fortapelse for folk som har andre livssyn enn det kristne.

Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal oversette denne gruppa til norsk. “Forherligelse” - kanskje?

Her er nemlig et svært viktig punkt i mytologien om Maria, for nå er Maria ikke lenger bare en kvinne som var utvalgt av Gud til å føde Jesus. Nå er hun opphøyd til Himmeldronning. Forherliget, altså. Katolikkene feirer Maria Himmelfartsdag. Det finnes ikke bibelsk belegg for Marias Himmelfart, men i de katoske myter er det en sannhet som Vatikanet har fastslått etter at troen på Maria som himmeldronning hadde levd i den katolske verden i mange hundreår.

Joda, man har sekkepipeorkester i Tongerenområdet. Veldig gode. Orkesteret består av en sekkepipedel og et janitsjarkorps som delvis spiller sammen, delvis hver for seg.

Her kommer prosesjonens yngste gruppe, de Edelknapen, som betyr noe sånt som de noble guttene. Søte og flinke.

Men publikumsyndlingene er De zingende Maagden – “de syngende jomfruer”. Det er et kor der de fleste er i tenåringalderen, men her er også yngre jenter og unge kvinner i tjueårene. Koret teller omtrent 200 medlemmer.

Med sine vaiende fjær som de har en presis og vakker koreografi på og sine vakre, rene unge stemmer er de en nytelse både for øyne og ører. De har dessuten mye å gjøre på kveldsforestillingene.

Tradsjonen tro har De zingende Maagden tonefølge av det fremragende korpset KH Concordia fra Tongeren som både har vanlige instrumenter og Angelusklokke.

Mot slutten av prosesjonen. Sekkepipeorkesteret er kommet inn på Groote Markt, torget der Basilikaen står. Her fremfører de Amazing Grace nydelig.

De zingende Maagden er nesten ferdig med første dags prosesjon og kan hvile litt før aftenforestillingen, og de kommer såvidt gjennom folkehavet på torget.

Ridende politi avslutter prosesjonen.

De romerske soldatene er ferdig med dagens prosesjon.

Her finner du mye om Kroningsfestivalen, inkludert mange bilder.

Her er  vil du finne mange You Tube-klipp fra Kroningsfestivalen.

Statuen av “Onze lieve vrouw” Maria. Den ble laget i middelalderen. Etter at paven kronet  statuen på 1800-tallet, oppsto kroningsfestivalen hvert sjuende år i Tongeren, og tradisjonen har faktisk blitt sterkere med årene. Moderniteten har ikke svekket betydningen som folket fra Tongeren legger i Kroningsfestivalen og sin kjære Mariastatue.

De zingende Maagden synger Het Loflied der Engelen og vifter farvel til oss ved Basilikaen ved midnatt.

Hold av juli 2016!  Du vil ikke angre om du bruker noen dager i Tongeren på denne helt spesielle festivalen med et særdeles trivelig vertskap. Men husk å bestille billetter i god tid hvis du vil ha tribuneplass ved prosesjonen, sitteplass på het Avondspel eller billetter til teaterforestillinger og konserter.

Jeg er sikker på at du vil like denne festivalen og trives i Tongeren, byen som allerede i romertiden hadde stor betydning,  og byens gjestfrie befolkning uansett hva du måtte tro på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva vil klimakonferansen i i FN og klimatoppmøtet i København medføre? Vil man oppleve tiltak som vil monne i kampen mot global oppvarming og oversvømmelser som truer så mange mennesker?

Som et apropos til klimatrusselen viser jeg her noen bilder fra den store diken i Nord-Holland som holder havet ute og er en sikkerhet mot oversvømmelser. Man begynte i 1920 med å tørrlegge Zuiderzee. Senere, i 1932 ble diken, “Afsluitdijk, som delte Zuiderzee og skilte Ijsselmeer, Waddenzee og Zuiderzee, ferdig. Nå finner vi en moderne god motorvei på diken. Menneskene innenfor er sikret mot oversvømmelser enn så lenge, og Ijsselmeer er blitt ferskvann og drikkevann for flere hundre tusen mennesker. På dette bildet kan man tydelig se at havet og saltvannet til høyre på bildet ligger adskillig høyere enn innsjøen Ijsselmeer. Takket være dikene har nederlenderne skaffet seg nytt fruktbart åkerland.

“Kampen mot havet er en og blir en kamp som føres av mennesker og for menneskeheten”, står det her. Anlegget, slik det fremstår nå, ble åpnet i 1982.

Stor ingeniørkunst og handlekraftig politisk vilje står bak denne kraftinnsatsen for å tørrlegge havbunn , sikre befolkningen mot oversvømmelser og skaffe drikkevann i et lite tett befolket land, men uten dyktige arbeidere ville ikke prosjektet ha blitt realisert.

Nederland hører til de rike land i verden. Likevel ble de rammet av en oversvømmelsekatastrofe i 1953, Waterstood. 1863 mennesker døde i Nederland, og det fantes også  mange dødsofre i andre lavtliggende land som Belgia og Danmark, England og Frankrike. Det var en kombinasjon av springflo og storm som utløste katastrofen.

Mens vi ser på dette utsiktpunktet, kan vi tenke på at fattige land ikke har en så sofistikert infrastruktur som Nederland.

Bangladesh, et av verdens fattigste og mest folkerike land er blant de landene som er sterkest truet av klimakatastrofe. her kjemper mennesker en daglig kamp mot havet, reparerer ødelagte primitive diker som ikke tåler presset fra bølgene, og mange mennesker bor på dikene. Situasjonen for folk der, (og i flere andre land) er kritisk. Noe må gjøres snart for å redde folk i Bangladesh og i andre lavtliggende land. Er det fremdeles tid?

Her ser vi en genial løsning for å slippe båter fra havet og inn i Ijsselmeer. Man snur hele motorveien på tvers, og dermed er det fri passasje for skipstrafikken.

Dikene over Zuiderzee er omtrent 30 km lang, og dersom vi ser godt etter, ser vi vindmøller til høyre i bildet, ved Ijsselmeer.

Vi har passert dikene, og er kommet inn i Friesland, der man ved siden av nederlands også snakker frisisk. Vindmøllene pryder veikantene, og jeg kan ikke si at jeg opplever dem som uestetiske. Nederlenderne vet hva global oppvarming vil føre til, og de har verken oljeforekomster eller fossefall, men derimot mye vind langs kysten. Derfor er de fremsynte og bygger vindmøller som et av flere bidrag til en grønn og energivennlig fremtid.

Til slutt et lite stemningsbilde fra Leeuwarden, Frieslands sjarmerende provinshovedstad.

Kanskje vi kan lære noe av nederlendernes kamp mot havet. Både Nederland og Bangladesh er blant verdens tettets befolkete og mest lavtliggende land. Derfor er disse landene ekstra sårbare.

Skal klimamålene oppnås, og skal menneskene i disse landene kunne leve trygt og høste det landet gir, MÅ vi alle innse at tiden er knapp. Vi må kort sagt endre vår adferd. De rike landene  som Norge og USA må være seg sitt ansvar bevisst og regjeringer rundt om i verden må bruke både gulrot og pisk for at disse målene skal kunne nås!

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=590070

http://www.dagbladet.no/2009/09/22/nyheter/klima/miljo/fn/utenriks/8242719/

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=596306

Siste fra Dagbladet : 163 nye dyrearter er truet på grunn av klimaendringene

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hijabstriden (VG) raser

Det har ikke  vært måte på hvor mange som i tilsynelatende rørende omsorg for “undertrykte kvinner” ser det som en oppgave å brenne hijaber eller å hylle de muslimske jentene som ikke velger hijab.

Bare en sekulær muslim er en akseptabel muslim, synes det som de mener. Mener de også at bare en sekulær (ikketroende)kristen er en akseptabel kristen?

Men virkeligheten er annerledes enn mange, og tilsyneslatende særlig diverse menn på ytterste høyre fløy tror.

Virkeligheten er at stadig flere unge muslimske kvinner  selv velger å bære hijab og de bærer hodeplagget med stolthet og frimodighet for å synliggjøre sin tro og kulturelle bakgrunn. Kvinner som bærer hijab, vil bli stadig mer venlig å se i akademiske yrker og generelt yrker som krever god utdannelse. Det er tull å si at disse ressurssterke, selvstendige kvinnene er undertrykte og å gi dem yrkesforbud på grunn av religiøs praksis!

Kvinner som  velger å bære hijab har det faktisk vanskelig nå – på grunn av mobbing fra en del norskinger.

Ambreen Pervez, som mistet jobben sin i 2004 fordi hun brukte hijab, forteller  i Dagbladet om muslimske jenter med hijab som har fått det mye tøffere i det offentlige rom nå, om folk som skjeller dem ut, spytter på dem, dytter og knuffer og prøver å rive hijaben av dem.

De får også høre fra norske menn at muslimer burde brenne i helvete.

Folk på buss,  tog, trikk og T -bane snakker stadig mer om Siv Jensens”snikislamifisering” når de vet at hijabkledde jenter sitter ved siden av og hører på samtalene. Muslimske jenter blir altså utsatt både for psykisk og fysisk trakassering på grunn av hodebekledningen og identiteten sin.

Fordommer, hat og uvitenhet pipler fram, og dette er blitt betydelig forverret etter at regjeringen la sitt  forslag om hijab under politilua på hylla og etter Siv Jensens hatefulle propaganda.

Som om ikke høyresidens propaganda er nok, presterer altså
Aps Karita Bekkemellom å si at å bære hijab er like farlig og forkastelig som å bli kjønnslemlestet.
Ærlig talt, Karita, av og til kan man lure på hva som foregår bak dine velfriserte lange lokker!

Mange jenter og kvinner dekker nå hijaben med lue for å slippe den verste mobbingen av brave norskinger som tror de har svar på det meste angående integrering.

For å unngå misforståelse: Hvis en jente blir tvunget til å gå med hijab mot sin vilje, bør hun  selvfølgelig få hjelp, akkurat som en hver jente i Norge bør få hjelp hvis hun blir utsatt for overgrep fra familien sin.

Hijab kan også være en politisk markør, og en viktig sådan, ikke minst etter de kriger som er ført mot land med overveiende muslimsk befolkning, nemlig Irak, Afghanistan og Palestina. Det kan være en måte å vise solidaritet med ofrene for vestlig og israelsk aggresjon og ødeleggelser.

I et kvinnepolitisk perspektiv er hijabdebatten en avsporing.

Man hjelper ikke kvinner man tror er undertrykte ved å angripe dem og mobbe dem for deres valg!

Det burde være elementært.

Dessuten hadde kanskje noen  tanker om kvinnenes stilling i det ødelagte Gaza vært viktigere enn en hijabdebatt som  etter mitt syn bare har til hensikt å dreie fokus fra de umenneskelige vilkår  de kvinner har som bor i okkuperte land, i land som kjemper mot utenlandske styrker, og i fattige land uten nok mat og friskt vann og uten nødvendig legehjelp.

Jeg mener  desuten at regjeringen godt kunne ha tillatt hijab under politilua, både fordi jeg er mot yrkesforbud for mennesker som praktiserer sin religion på en lovlig og fredelig måte og av hensyn til demokratiet. De burde i alle fall tatt seg tid til en grundig høring og gjennomgang og ikke kastet saken fra seg i panikk da kritikken kom!

Jeg forstår argumentet om verdinøytralitet, men her i Norge er dette argumentet ikke gyldig fordi vi ikke lever i et sekulært, verdinøytralt land, og fordi argumentet om verdinøytralitet blir ekstra søkt når man tar den eksisterende politiuniform nøye i øyensyn.

Som illustrasjonsbildene viser, finnes riksvåpenet på politiuniformen, med riksvåpenets kristne kors. Ergo er politiuniformen i utgangspunktet  slett ikke verdinøytral. Det er mildt sagt merkelig at dette viktige aspektet synes å være fraværende i den politiske debatten.

Om noen få muslimske kvinner hadde fått mulighet til å bære sin hijab under uniformsluen,hadde uniformen derfor, paradoksalt nok, blitt MER verdinøytral enn den er nå.

Det hadde vært ærligere om hæren av hijabmotstandere  i stedet for å gråte krokodilletårer for kvinner som bærer sin hijab etter eget valg, heller hadde sagt rett ut at de er mot hijab fordi de ikke ønsker et flerkulturelt samfunn og fordi de særlig er mot islam.

Da visste man i alle fall hva man hadde å forholde seg til.

Nå er debatten dobbeltmoralsk, tragikomisk og substansløs.

OG NB . oppdatering: Dette innlegget handler primært IKKE om politiuniform, men om hvordan etniske nordmenn forholder seg til minoriteter, og den norske misforståelsen om at vår kultur er ovelegen andres kulturer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk disse gamle minnene  da jeg publiserte dette første gang, i april 2006, 20 år etter Tsjernobyl-katastrofen.

Tenk, allerede 20 år, men ennå lever mange mennesker, særlig sørsamer i Trøndelag, og aller mest barna, i stor helsefare med høye Bq-verdier. Reindriftssamene er europas mest radioaktive folk, – et paradoks, når man tenker på hvor langt unna storbylivet og det vi opplever som forurensning de lever. Selvfølgelig pga at de spiser mye reindyrkjøtt, som egentlig burde være godt, sunt og magert kjøtt.

Og tenk på hvor radioaktive rein og sau har vært og fremdeles er, særlig når det er gode sopp – og bærår.

På denne lenken er det mye lærdom å hente:

http://www.uio.no/miljoforum/stral/t2/tjernobyl.shtml

Nå finnes det noen energikåte forskere som er begynt å snakke om at vi må få atomkraftverk i Norge pga av høye strømpriser, minkende oljeressurser osv. men jeg sier NEI, NEI NEI!

Tvertimot heves nå stadig flere røster seg rundt om i Europa om at vi må
redusere antall atomkraftverk kraftig.

Det finnes MANGE alternativer til både gass, olje og atomenergi,

f.eks saltvannenergi, sol- og vindkraft og etanol.

Vi må snart lære nå, og satse på ren, fornybar energi som ikke ødelegger jordkloden vår.

Og her står det utfordringer i kø for oppfinnsomme innovatører.

Slutt å sutre over bensinpriser og strømpriser, som i forhold til inntekt er lavere i Norge enn i praktisk talt alle europeiske land, og SNU FOKUS før det er for sent:

OG: La områdene utenfor Lofoten og Vesterålen være i fred! Ingen oljeboring, men  annen virksomhet trenger vi.

Tenk på hvilke skadevirkninger oljeleting vil ha på fiskebestanden og sjøfuglbestanden!

Tenk miljø, framtid, rettferdighet, bærekraft, og bruk mindre strøm og mindre bil.

Sammen må vi ALLE arbeide for vår klodes beste!

Oppdatert:

Dette var omtrent det første jeg skrev på VGB, men jeg vil gjerne reposte det nå, for jeg mener at problemene er minst like viktige nå som de var i april 2006, særlig fordi trusselen om oljeboring i Nordland henger over oss.

Vi kan ikke risikere de viktigste fiskeriene i Norge på grunn av oljekåthet!
Vi vet også at vi må minske CO2-utslipp betraktelig.

Derfor må vi vente med en EVENTUELL oljeboring til vi vet mye mer enn i dag.
Fiskerne i Lofoten fikk betydelig mindre fangster i fjor høst både av blåkveite, sei og andre fiskesorter på grunn av seismikkskyting, den voksne fisken flykter og yngelen dør.

Dette kan få katastrofale konsekvenser, og vi har på ingen måte oversikt over skadevirkningene.

Så VENT med oljevirksomhet i nord – og legg alle

Tips oss hvis dette innlegget er upassende